Vanlige spørsmålhttp://elsikkerhetsportalen.no/privat/verdt-å-vite/faq-i-hjemmet/Vanlige spørsmålVanlige spørsmålHer får du svar på en del ofte stilte spørsmål angående tilsynsbesøk. Disse er delt inn i tre kategorier: elektrisk utstyr, elektriske anlegg og om DLE.Elektrisk utstyr<p>​<strong style="text-decoration:underline;">Hvem har ansvar for sikkerheten til elektriske produkter?</strong><br style="text-decoration:underline;">Produsent, importør, detaljist eller annen markedsfører har ansvaret for at det elektriske produktet tilfredsstiller relevante myndighetskrav når produktet kommer på markedet. Du er ansvarlig for at det brukes og vedlikeholdes riktig. Myndighetenes rolle er å føre tilsyn med markedet og importører gjennom markedskontroll og importørtilsyn.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva er CE-merket? Betyr det at produktet er godkjent?</strong><br style="text-decoration:underline;">CE-merket (Communauté Européenne) er produsentens måte å informere tilsynsmyndighetene om at de grunnleggende sikkerhetskravene i regelverket er oppfylt. Produsenten erklærer at kravene er ivaretatt og at dokumentasjon kan fremskaffes. Merket sier ikke noe om kvaliteten til produktet og er ikke et godkjenningsmerke. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva betyr N med ring rundt? Betyr det at produktet er godkjent?</strong><br style="text-decoration:underline;">N-merket er et av Nemkos (Norsk elektrisk materiellkontroll) sertifiseringsmerker. Produktet er testet og sertifisert etter en sikkerhetsstandard for elektriske produkter. Dette er en frivillig ordning og ikke en myndighetspålagt sertifisering. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva er markedskontroll?</strong><br style="text-decoration:underline;">Markedskontrollen er myndighetenes virkemiddel for å sjekke at produsent og/eller importør har gjort sin plikt når det gjelder det elektriske produktet og at dette er i samsvar med kravene i regelverket.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvordan melder jeg fra om en hendelse/feil med et elektrisk produkt?</strong><br style="text-decoration:underline;"><a href="https://innmelding.dsb.no/rapportering/?produktbekymringsmelding#Innledning" target="_blank">Gå inn på Dsb.no ved å følge denne lenken.</a> Når DSB mottar en bekymringsmelding blir den registrert. Hvis det har kommet flere lignende henvendelser om samme produkt blir det vurdert å gå videre og opprette en sak på dette produktet. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Er det farlig å bruke skjøteledninger?</strong><br style="text-decoration:underline;">Nei, ikke hvis de brukes riktig og med litt fornuft. Det er ved utstrakt bruk av skjøteledninger at risikoen for overbelastning, varmgang og brann øker. Apparater som bruker over 1000W skal ikke kobles via skjøteledning.<strong> </strong></p><p><strong>Her er noen eksempler på apparater du aldri skal tilkoble med skjøteledning: </strong></p><ul><li>Panelovner</li><li>Flyttbare oljeovner</li><li>Vaske- og oppvaskmaskiner</li><li>Hvitevarer</li><li>Varmtvannsberedere etc. </li></ul><p><strong>Sørg heller for at det elektriske anlegget er tilpasset ditt behov, og få montert nok fastmonterte stikkontakter der du trenger dem. </strong></p><p><strong style="text-decoration:underline;">Er det farlig å kjøre vaskemaskin, oppvaskmaskin eller tørketrommel om natten?</strong><br style="text-decoration:underline;">Statistikken viser at vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel forårsaker en rekke branner. Det anbefales å bruke maskinene på dagtid under en viss form for tilsyn. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvorfor ryker lyspærene så ofte?</strong><br style="text-decoration:underline;"><strong>Det er flere sammensatte årsaker hvis du må skifte lyspærer ofte eller at de ikke lyser like lenge som angitt levetid:</strong></p><ul><li><strong>Støt og rystelser</strong>: f.eks. er lamper rundt inngangsdøren, lamper under kjøkkenskapet eller lamper som er montert i taket der det er bevegelser i etasjen over utsatt.</li><li><strong>Spenningen er høyere enn lyspærens merkespenning</strong>; ofte 230V. Prøv eventuelt å kjøpe lyskilder merket med høyere spenning som f.eks. 240V. I noen tilfeller kan det hjelpe å montere en dimmer og senke lysstyrken noe.</li><li><strong>Høye og lave temperaturer </strong>som f.eks. lave temperaturer for utendørslamper om vinteren og svært høye temperaturer i lamper med tett glass/kapsling.</li><li><strong>Kvalitetsforskjeller på lyspærene, og ulik egenskaper og levetid fra lyspære til lyspære. </strong>Enkelte lyspærer er rett og slett mindre holdbare enn andre. Hvis lyspærene i enkelte lamper begynner å ryke unormalt ofte, eller at det blinker i lyset, kan dette skyldes feil på lampa eller elanlegget. Søk råd hos elektriker hvis du er i tvil!</li></ul><p><strong style="text-decoration:underline;">Er det farlig når taket blir brunt rundt lamper og lyskilder?</strong><br style="text-decoration:underline;">Det er ikke nødvendigvis farlig. Et misfarget tak kan komme av brent støv fra lyspæren. For å være på den sikre siden kan det allikevel være lurt å ta kontakt med fagfolk for nærmere undersøkelser.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvorfor begynner lysstoffrør å blinke og hva bør jeg gjøre da?</strong><br style="text-decoration:underline;">Som oftest betyr det enten at lysstoffrøret nærmer seg endt levetid og må byttes eller at tenneren har nådd endt levetid og må byttes. Ikke la lysstoffrøret stå og blinke eller gløde. Dette kan føre til oppheting av armaturen. Det kan være brannfarlig.<br><br><strong style="text-decoration:underline;">Hva slags lyspærer skal jeg bruke nå som glødepæren er borte?</strong><br style="text-decoration:underline;">På markedet finnes det flere alternativer til glødepæren som kan brukes. Du bør imidlertid være oppmerksom på at mange av de nye lyspærene ikke kan dimmes og at du ikke alltid kan benytte sparepærer og LED-lyspærer i eksisterende lamper og belysningsanlegg.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Bør jeg dra ut støpslet på alt elektrisk utstyr som ikke er i bruk?</strong><br style="text-decoration:underline;">Når apparatet ikke er tilkoblet strøm er sannsynligheten for brann minimal. Du er altså tryggere jo mer du trekker ut! Vær spesielt oppmerksom på utstyr som inneholder varmeelementer slik som kaffetrakter, vannkoker, brødrister, hårføner og strykejern. I tillegg bør du trekke ut batteriladere når du er ferdig med å lade utstyret. Et alternativ til å trekke ut støpselet kan være å montere tidsur eller en bryter som skrur av strømmen. Da sliter du mindre på stikkontakten og støpselet.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Min flatskjerm-TV har ikke av-/på-bryter. Er det farlig å bare skru av med fjernkontrollen?</strong><br style="text-decoration:underline;">Mange nye TV-er har ingen skikkelig av-/på-bryter og blir dermed alltid stående med strøm på. Det er ikke like mange branner i moderne TV-er som det var i de eldre modellene, men det skjer av og til. Produsentene oppgir ofte i bruksanvisninger at du skal dra ut støpselet når du er på ferie, og det er lurt å gjøre dette selv når du er hjemme. Hvis du synes dette er tungvint, kan du få montert en bryter som skrur av og på strømmen. Spør elektrikeren om gode råd!</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva er et galvanisk skille?</strong><br style="text-decoration:underline;">Branner i nye TV-er kan skyldes jordfeilstrømmer som går mellom jordingen i elanlegget og jordingen i kabel-TV-nettet. Hvis du har flatskjerm-TV eller datamaskin med TV-kort som er tilkoblet jordet stikkontakt og får TV-signaler fra kabel-TV, må et galvanisk skille monteres på antennekabelen. Da isolerer du mot brannfare som kan oppstå hvis det blir jordfeil. Du får mer informasjon og kan kjøpe et slik galvanisk skille hos din TV-forhandler. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvordan kan jeg beskytte elektrisk utstyr mot overspenninger?</strong><br style="text-decoration:underline;">Et overspenningsvern beskytter elanlegget, og det tilkoblede utstyret, mot overspenninger. Dette plasseres normalt i sikringsskapet og skal føre overspenningene til jord i stedet for at de fortsetter innover i installasjonen og forårsaker skade. For å sikre seg best mulig mot skade på elektrisk utstyr forårsaket av overspenninger er det fornuftig å montere ekstra overspenningsvern ute i elanlegget. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jeg har hørt at flyttbare oljeovner er farlige. Er de virkelig det?</strong><br style="text-decoration:underline;">Flyttbare varmeovner som er i omsetning skal normalt være trygge å bruke. I perioder har det imidlertid vært urovekkende mange hendelser med slike produkter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har derfor valgt å oppfordre til at bruk av slike produkter skjer under tilsyn slik at man kan begrense omfanget av skaden hvis uhellet skulle være ute. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvorfor skal jeg spare strøm?</strong><br style="text-decoration:underline;">Foruten en økonomisk og miljømessig gevinst, reduserer et lavere strømforbruk belastningen på elanlegget. Dermed reduseres også noe av risikoen for brann. Mer informasjon om strømsparing finner du på <a href="http://www.enova.no/" target="_blank">www.enova.no</a>. </p>Elanlegg<p>​<strong style="text-decoration:underline;">Hvilket ansvar har jeg som eier av et elektrisk anlegg?</strong><br style="text-decoration:underline;">Ditt ansvar er beskrevet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 9: Det er eier og bruker av anlegget som skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften. Ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegget har du også ansvar for å vise aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv eller eiendom. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvilke ansvar har jeg som leietaker av det elektriske anlegget?</strong><br style="text-decoration:underline;">Både eier og leietaker (bruker) har et ansvar for det elektriske anlegget jf. forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 9: Det er eier og bruker av anlegget som skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften. Ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegget har du også ansvar for å vise aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv eller eiendom. Det bør forøvrig fremkomme av leiekontrakten hvem som har ansvar for vedlikehold av det elektriske anlegget. Dersom du som leietaker oppdager en feil på det elektriske anlegget, må du snarest melde fra om dette til eier. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Er jordfeil farlig?</strong><br style="text-decoration:underline;">Ja, jordfeil er farlig! I visse situasjoner kan jordfeil føre til livsfarlige støt. strømgjennomgang eller brann. Jordfeil i ditt anlegg kan også påvirke andre elektriske anlegg i nabolaget. Det har skjedd at jordfeil har vært en medvirkende årsak til fatale ulykker hos naboen. Jordfeil må derfor utbedres snarest mulig! </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Er gamle skrusikringer farlige?</strong><br style="text-decoration:underline;">Nei, ikke nødvendigvis. Det er likevel en noe større risiko med skrusikringer enn med automatsikringer. Når du har et sikringsskap med skrusikringer betyr det at det elektriske anlegget ditt begynner å bli gammelt. Det er sannsynligvis ikke tilpasset dagens bruk. En oppgradering av sikringsskapet, med bruk av automatsikringer og jordfeilbrytere, i tillegg til fordeling av belastningen over flere kurser, vil definitivt øke sikkerheten. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva koster det å modernisere sikringsskapet?</strong><br style="text-decoration:underline;">Kostnaden vil være avhengig av antall kurser, om hele skapet skal byttes eller bare innmaten, hvilke produkter elektrikeren benytter og hvilket sikkerhetsnivå du ønsker å oppgradere til. Be om tilbud fra flere installasjonsvirksomheter. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Bør jeg bytte ut gamle ledninger?</strong><br style="text-decoration:underline;">Mange gamle kabler og ledninger får etter hvert tørr og sprø isolasjon spesielt i forbindelse med koblingspunkter og lamper. Dette kan føre til gnistringer (lysbuer) som igjen er brannfarlig. Et elektrisk anlegg har ikke noen bestemt levetid. Tilstanden er avhengig av belasting, bruk, slitasje og vedlikehold. Elektriske anlegg med kabler og ledninger montert før 1970 kan man godt si er modne for en omfattende rehabilitering. Særlig gjelder dette anlegg med såkalte kulokabler. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jeg kan jo kjøpe varmekabler og stikkontakter i butikken! Kan jeg ikke montere dette selv?</strong><br style="text-decoration:underline;">Nei, du kan ikke montere dette selv. Butikker som selger slikt utstyr skal også opplyse deg om dette før du kjøper utstyret. Du har ikke lov til å foreta noen inngrep i de faste elektriske installasjonene. Dette skal alltid utføres av en registrert installasjonsvirksomhet.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva kan jeg gjøre selv av elektriske arbeider?</strong><br style="text-decoration:underline;">Ufaglærte kan bare utføre mindre arbeider i forbindelse med elektriske anlegg. Det forutsettes imidlertid at arbeidet utføres sikkerhetsmessig forsvarlig. Hva som menes med "mindre arbeider" er beskrevet i veiledningen til Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektrisk anlegg og elektrisk utstyr § 6. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvor mange stikkontakter skal det være i en ny bolig?</strong><br style="text-decoration:underline;">Elektriske anlegg i nye boliger bygges i all hovedsak etter normen NEK 400 med delnormen NEK 400-8-823 (<a href="/_layouts/15/Catalog.aspx?Url=http%3A%2F%2Fforfatter%2Eelsikkerhetsportalen%2Eno%2FSider%2Fbolignormen%2Easpx">bolignormen</a>). Her stilles blant annet spesifikke krav til hvor mange stikkontakter det skal være i de ulike rommene i en bolig. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jeg har en ny bolig med komfyrvakt. Kan jeg fjerne denne? </strong><br style="text-decoration:underline;">Nei, i alle nye boliger skal det være montert beskyttelsestiltak som skal forhindre brann på komfyrer og platetopper. For at komfyrvakten skal fungere som forutsatt er det viktig at føleren plasseres riktig. Du må ikke flytte på eller fjerne denne. Sett deg inn i brukerveiledningen, og spør elektrikeren om råd hvis du er usikker på hvordan du skal betjene komfyrvakten. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvordan finner jeg en dyktig elektriker?</strong><br style="text-decoration:underline;">Benytt deg alltid av registrerte installasjonsvirksomheter når det skal utføres arbeider på det elektriske anlegget! For større arbeider kan det være lurt å be om tilbud fra flere firmaer. Du bør også kontrollere referanser. Dersom du får tilbud fra flere firmaer, er det viktig å se på hva slags produkter og løsninger de tilbyr. Det kan være mange måter å utføre en jobb på, og det er ikke alltid den billigste løsningen som er den beste eller tryggeste! Til høyre kan du velge "Finn fagfolk".</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva skal jeg få av dokumentasjon fra elektrikeren?</strong><br style="text-decoration:underline;">Når elektrikeren er ferdig med jobben skal du få en <a href="/_layouts/15/Catalog.aspx?Url=http%3A%2F%2Fforfatter%2Eelsikkerhetsportalen%2Eno%2FSider%2FSamsvarserkl%C3%A6ring%2Easpx">samsvarserklæring</a>. Det er din garanti for at planleggingen, utførelsene og endringen av det elektriske anlegget er i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Som eier har du krav på garanti både for nye elektriske anlegg og der det blir foretatt endringer på et eksisterende anlegg. Sammen med samsvarserklæringen skal du få nødvendig underlagsdokumentasjon og informasjon om hva som er viktig med tanke på bruk og vedlikehold av anlegget. Du plikter å ta godt vare på denne typen dokumenter. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jeg har en sikring som løser ut ofte. Hva kan være årsaken?</strong><br style="text-decoration:underline;">At en sikring løser ut betyr at det enten er for stor belastning på kursen (for høyt strømforbruk) eller at det er en feil på det elektriske anlegget; ev. noe av det tilkoblede utstyret. Vedvarende høyt strømforbruk på en kurs er ikke bra. Ta kontakt med en elektriker for å få fordelt belastningen på flere kurser. Dersom sikringen kobler ut når du bruker et bestemt utstyr, er det enten en feil på utstyret eller så bruker utstyret for mye strøm. Sikringen kan også løse ut ved kortslutninger og jordfeil i det elektriske anlegget. Det er derfor viktig at du kontakter en elektriker dersom du er usikker på hvorfor sikringen stadig kobler ut. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jordfeilbryteren har løst ut! Hva gjør jeg med det?</strong><br style="text-decoration:underline;">Dersom en jordfeilbryter eller jordfeilautomat har løst ut av seg selv, og det ikke er en åpenbar årsak til dette, kan du forsøke å vippe den opp igjen. Ved gjentatte utkoblinger kan det være en jordfeil i det elektriske anlegget eller på et av apparatene som er tilkoblet. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jordfeilvarsleren lyser og/eller piper! Hva gjør jeg med det?</strong><br style="text-decoration:underline;">Da er det sannsynligvis en jordfeil i det elektriske anlegget eller på et av apparatene som er tilkoblet. </p><p><strong>Jordfeil kan utgjøre en stor brann- og berøringsfare. Dersom du har en jordfeilvarsler i anlegget ditt som varsler om feil, må du snarest gjøre følgende:</strong></p><ol><li>Slå av alle kurssikringer. Hvis jordfeilvarsleren overvåker bare deler av installasjonen slår du kun av de kursene som varsleren overvåker. Enkelte varslere kan få strømtilførsel fra en av kurssikringene. Den kursen må stå på for at varsleren skal virke. Informasjon om dette skal fremkomme av kursfortegnelsen.</li><li>Jordfeilvarsleren skal nå slutte å varsle om jordfeil.</li><li>Vipp opp en og en kurs til jordfeilvarsleren på nytt begynner å varsle om feil.</li><li>Den siste kursen du vippet opp igjen har antagelig en feil. Slå denne kursen av igjen.</li><li>Vipp deretter opp de gjenværende kurssikringene med unntak av den med feil på. </li><li>Se på hva som er tilkoblet den kursen du har feil på. Trekk ut støpselet på alle tilknyttede apparater, skjøteledninger etc. og skru av eventuelle varmekabler, varmeovner, lamper etc. som er tilkoblet denne kursen.</li><li>Prøv deretter å vippe opp kurssikringen igjen. Hvis jordfeilvarsleren ikke varsler om feil nå, har du feil på noe av det du skrudde av eller trakk ut. Plugg inn eller skru på igjen ett og ett apparat til jordfeilvarsleren igjen varsler om feil. Det apparatet du sist plugget inn eller skrur på har feil.</li><li>Det apparatet eller de delene av installasjonen som har feil må ikke benyttes før feilen er utbedret.</li><li>Dersom overnevnte tiltak ikke hjelper og jordfeilvarsleren fremdeles varsler om feil, er feilen sannsynlig i den faste installasjonen. Du må i så fall tilkalle elektriker for å få rettet feilen. Vær oppmerksom på at en jordfeil ofte kommer og går, noe som kan gjøre letingen etter feil både vanskelig og tidkrevende.</li></ol>Det lokale eltilsyn (DLE)<p>​<strong style="text-decoration:underline;">Hva er det lokale eltilsyn (DLE)?</strong><br style="text-decoration:underline;">Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) er en del av nettselskapene. De har som oppgave å redusere antall skader og ulykker med elektrisk årsak. Arbeidet skjer blant annet gjennom kontroll av elektriske anlegg og forebyggende informasjonsarbeid.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva er et sakkyndig kontrollselskap?</strong><br style="text-decoration:underline;">DLE kan velge å la et sakkyndig selskap utføre tilsyn på sine vegne. Det stilles strenge krav til nøytralitet og habilitet til slike selskaper og personellet som utfører tilsynene. Dette innebærer blant annet at slike selskaper ikke kan tilby tjenester som utførelse eller reparasjon av elektriske anlegg. Dermed skal de som får tilsynsbesøk føle seg trygge på at tilsynet gjennomføres uavhengig og kun med elsikkerhet i fokus.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hvorfor skal DLE kontrollere det elektriske anlegget?</strong><br style="text-decoration:underline;">Formålet med kontrollene er først og fremst å sikre mennesker, dyr og eiendom mot skader og ulykker med elektrisk årsak. Vi vet at cirka halvparten av alle boligbranner skyldes enten feil bruk av elektrisk utstyr, feil på det elektriske utstyret eller feil på det elektriske anlegget. Ved å kontrollere elektriske anlegg og informere om elsikkerhet vil risikoen for brann reduseres. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Det elektriske anlegget mitt er helt nytt. Må DLE komme på kontroll da?</strong><br style="text-decoration:underline;">Ja, DLE utfører også tilsyn med installasjonsvirksomheter som planlegger, utfører og reparerer elektriske anlegg. Virksomhetene skal ha regelmessige tilsynsbesøk fra DLE for å sikre at de har nødvendig kompetanse og rutiner for å utføre arbeidene på en trygg måte. Et ledd i dette arbeidet er å kontrollere de jobbene disse virksomhetene utfører; både arbeider utført på nye og eksisterende anlegg. Dessverre avdekkes det en del feil på slike kontroller av nye elektriske anlegg og da kan det være en fordel at dette avdekkes innenfor reklamasjonstiden for håndverkertjenester. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Har jeg virkelig plikt til å være til stede når DLE kommer på besøk?</strong><br style="text-decoration:underline;">Ja, med hjemmel i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 5 skal tilsynsmyndigheten til enhver tid ha uhindret adgang til anlegget. DLE har etter samme lov rett til og kan pålegge eier av, eller ansvarlig for anlegget, eller representant for denne, å være til stede under kontrollen. Bruker, eller eier, av det elektriske anlegget må altså sørge for at noen er til stede under kontrollen. Dermed får man informert om det som eventuelt påvises av feil i tillegg til bakgrunnen for at utbedring må foretas. Dersom bruker og/eller eier selv deltar, får man selvsagt best utbytte av råd og informasjon som tilsynspersonellet kan bidra med. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jeg har fått en tilsynsrapport som beskriver feil på det elektriske anlegget. Hva gjør jeg med det?</strong><br style="text-decoration:underline;">I hovedsak skal avvik som er påpekt i tilsynsrapporten utbedres av en registrert installasjonsvirksomhet med mindre noe annet er avtalt. Ta kontakt med en installasjonsvirksomhet for å sørge for at feilene blir rettet innen fristen. Installasjonsvirksomheten sender melding om at rapporten er utbedret til DLE eller det sakkyndige selskapet som har utført kontrollen. Tilsynssaken avsluttes når meldingen er mottatt.</p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jeg rekker ikke å utbedre feilene før fristen går ut. Hva gjør jeg med det?</strong><br style="text-decoration:underline;">Hvis det er behov for å utsette fristen, må eier/bruker kontakte sitt lokale eltilsyn eller det sakkyndige selskapet som har utført kontrollen. Behovet må begrunnes. Om fristen kan forlenges vil vurderes i det enkelte tilfellet og vil være avhengig av alvorlighetsgraden i de feilene som er funnet. Økonomiske årsaker gir ikke grunnlag for å forlenge utbedringsfristen. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Jeg er ikke enig i de avvikene som er påpekt. Kan jeg klage?</strong><br style="text-decoration:underline;">Ja, underveis i saksgangen er det mulighet for å komme med innsigelser mot påpekte avvik. Informasjon om dette og hvilke frister som gjelder vil fremkomme av dokumentene du har fått fra DLE. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Hva skjer dersom jeg ikke retter opp feilene som DLE finner?</strong><br style="text-decoration:underline;">Dersom pålegg om å rette avvik ikke etterkommes, vil reaksjonene være avhengige av alvorlighetsgraden i de feilene som er funnet. Det kan f.eks. bli vurdert å reise sak om bruk av sanksjonsmidler, f.eks. tvangsmulkt. Først og fremst må du tenke på din egen sikkerhet, og det er i din egen interesse at det elektriske anlegget ditt er i orden. </p><p><strong style="text-decoration:underline;">Kan DLEs kontroll av det elektriske anlegget gi rabatt på forsikringen?</strong><br style="text-decoration:underline;">Nei, normalt ikke. Kontroller utført av DLE er basert på føringer fra myndigheten og er noe forskjellig fra de kontrollene som utføres etter normene i NEK 405-serien. Normene beskriver hvordan kontroll av elektriske anlegg skal utføres og hvilke krav som stilles til sertifisering av personell og virksomheter som skal utføre kontrollene. Forsikringsbransjen stiller krav om at kontrollene skal utføres etter disse normene og at det benyttes sertifisert(e) personell og virksomheter. Dette betyr at disse kontrollene normalt ikke kan brukes i forbindelse med rabattordninger i forsikringssammenheng. For ordens skyld kan du forhøre deg med ditt forsikringsselskap. </p>

 

 


 

 

/startsiden_self0

 

 

Samsvarserklæring og dokumentasjonhttp://elsikkerhetsportalen.no/privat/verdt-å-vite/samsvarserklæring-og-dokumentasjon/Samsvarserklæring og dokumentasjonSamsvarserklæring og dokumentasjon
Jordinghttp://elsikkerhetsportalen.no/privat/se-også/JordingJording
Komfyr og platetopphttp://elsikkerhetsportalen.no/privat/se-også/Komfyr og platetoppKomfyr og platetopp
Bolignormenhttp://elsikkerhetsportalen.no/privat/se-også/BolignormenBolignormen
Er du bekymret for elsikkerheten?http://elsikkerhetsportalen.no/privat/verdt-å-vite/bekymringsmeldinger/Er du bekymret for elsikkerheten?Er du bekymret for elsikkerheten?
Markedskontrollhttp://elsikkerhetsportalen.no/privat/verdt-å-vite/det-lokale-eltilsyn/markedskontroll/MarkedskontrollMarkedskontroll
TVerhttp://elsikkerhetsportalen.no/privat/se-også/TVerTVer

 

 

/privat/se-ogs%C3%A5/Lamper%20og%20belysningLamper & belysning_self0

 

 

/privat/verdt-å-vite/elektriske-produkterEl.artikler_self0
/privat/elkontroll-i-hjemmetElkontroll hjemme_self0
/privat/verdt-å-vite/det-lokale-eltilsynDet lokale eltilsyn_self0
/privat/verdt-å-vite/regelverk-og-forskrifter_self0

Elsikkerhet Norge
Sælidvegen 40
2322 Hamar