Når “overspenningsvern” omtales, menes som regel den enheten som sitter inne i sikringsskapet ditt og beskytter anlegget mot uventede spenningsendringer. Vernet skal føre overspenningene til jord i stedet for at de fortsetter innover i installasjonen (ledningene i boligen) og forårsaker skade/svekkelser som igjen kan føre til brann.

I 2010 ble det innført et absolutt krav om at alle elektriske anlegg skulle beskyttes med overspenningsvern, men det har ikke tilbakevirkende kraft. De fleste eldre anlegg har derfor ikke beskyttelse. Det er absolutt fornuftig å ettermontere dette, og flere forsikringsselskaper tilbyr rabatt på boligforsikringen dersom du har overspenningsvern.

Sjekk overspenningsvernet jevnlig

Et overspenningsvern har patroner som vises i et lite vindu på vernet. De skal være grønnfarget når vernet er intakt. Når det er rødt, sort eller annen farge enn grønn betyr det at vernet er “brukt opp”. Det har ingen betydning om det fremdeles er to grønne “vinduer”. Når en av patronene er brukt opp, er vernet ikke intakt og beskytter ikke det elektriske anlegget.

Typer overspenningsvern

Type 1 (Grovvern): Er et overspenningsvern med stor avlederkapasitet. Brukes som oftest i anlegg hvor det monteres lynavleder. Monteres i fordeleren bak overstrømsvernet slik at koblingsledningen mellom overstrømsvernet og hovedjordskinnen er sikret av overstrømsvernet (automatsikring/smeltesikring). Grovvernet skal beskytte installasjonen mot umiddelbare eller langsiktige skadevirkninger og gir ikke alltid tilstrekkelig beskyttelse av ømfintlig elektronisk utstyr. Type 1 er også kjent som grovvern/primærvern.​​ Beskytter mot 10/350 µs impulsstrøm.

Type 2 (Mellomvern): Er et vern med normal avlederkapasitet. Denne beskytter mot indirekte effekt av lyn og koblingsoverspenninger. Brukes som hovedvern i områder med liten hyppighet av overspenninger, eller som mellomvern etter et hovedvern. Brukes til IT- og TN-nett. Type 2 er det vernet som oftest benyttes som beskyttelse i normale installasjoner. Beskytter mot 8/20 µs impulsstrøm.

Type 3 (Finvern): Er et vern  med lav avlederkapasitet. Monteres så nær som mulig det utstyret som skal beskyttes. Finvernet skal beskytte utstyr mot å bli ødelagt av overspenningspulser og brukes ofte i forbindelse med elektronisk utstyr. Finvern kalles også sekundærvern. Det skal alltid være forankoblet et mellomvern i anlegget før finvern kan benyttes. Beskytter mot 8/20 µs impulsstrøm.

Type 1+2 (Grovvern og Mellomvern): Er et kombinert lyn- og overspenningsvern som oftest brukes i anlegg der det er montert lynavleder. Denne kan monteres på hovedinntaket eller i hovedtavle. Disse klarer direkte lynnedslag med en 10/350 µs impulsstrøm og tar også unna de verste restspenningen. Velger man et Type 1+2 lyn- og overspenningsvern, trenger man kun en Type 3/ Finvern for best mulig beskyttelse. Har man underfordelinger med mer enn 10m strekk, skal disse beskyttes med et rent Type 2 overspenningsvern.

Et overspenningsvern i sikringsskapet gir ikke nødvendigvis beskyttelse utstyr tilkoblet anlegget som TV, dekoder, radio, PC, modem, fryser, kjøleskap etc. Vi anbefaler at du trekker ut støpselet av disse apparatene hvis det brygger opp til tordenvær, eller når du reiser på ferie. Det kan også være smart å sette i finvern til de apparatene, men det krever at overspenningsvernet i sikringsskapet er montert.

Det kan også forekomme feil og varmgang i nyere sikringsskap med automatsikringer. Det skyldes gjerne at sikringsmateriellet ikke fungerer som det skal, at det er en overspenning eller at det har skjedd en feil ved montering eller arbeid i sikringsskapet.

Vær klar over at slike feil kan utvikle seg over tid og først bli alvorlige etter lang tid, kanskje flere år. Det er imidlertid begrenset hvor mye du selv får kontrollert i et nyere sikringsskap.

Du bør likevel regelmessig ta en titt i sikringsskapet. 

• Legg hånda utenpå dekselet og kjenn etter varme sikringer.
• Rare lukter og lyder eller blinking i lyset kan også være tegn på at noe er galt.

Ta kontakt med en elektriker dersom du er i tvil.

Beskyttelsesvern

Enten det gjelder sikringsskapet hjemme, på hytta eller på jobben, så er det et vern som skal beskytte det elektriske anlegget mot kortslutninger og overbelastninger. Det kan også finnes vern som beskytter mot jordfeil eller overspenninger. Hvordan du skal betjene og etterse sikringsskapet, vil være avhengig av alder, innhold, konstruksjon og hvordan du bruker det elektriske anlegget.

Pass på at det ikke oppbevares papirer eller andre brennbare materialer i sikringsskap og tavlerom. Dette antenner lett dersom det oppstår kortslutninger eller varmgang. Pass også på at det ikke er åpne hull i sikringsskapene, og hold skapdører lukket til enhver tid. Hvis det skulle begynne å brenne, bidrar dette til å redusere risikoen for at den sprer seg og det reduserer lufttilførselen til brannen.

Dette gjør du når det varsles om feil:

1. Slå av alle kurssikringer. Hvis jordfeilvarsleren overvåker bare deler av installasjonen slår du kun av de kursene som varsleren overvåker. Enkelte varslere kan få strømtilførsel fra en av kurssikringene. Den kursen må stå på for at varsleren skal virke. Informasjon om dette ser du på kursfortegnelsen.
2. Jordfeilvarsleren skal nå slutte å varsle om jordfeil.
3. Vipp opp en og en kurs til jordfeilvarsleren på nytt begynner å varsle om feil.
4. Den siste kursen du vippet opp igjen har antagelig en feil. Slå denne kursen av igjen.
5. Vipp deretter opp de gjenværende kurssikringene med unntak av den med feil på.
6. Se på hva som er tilkoblet den kursen du har feil på. Trekk ut støpselet på alle tilknyttede apparater, skjøteledninger etc. og skru av eventuelle varmekabler, varmeovner, lamper etc. som er tilkoblet denne kursen.
7. Prøv deretter å vippe opp kurssikringen igjen. Hvis jordfeilvarsleren ikke varsler om feil nå, har du feil på noe av det du skrudde av eller trakk ut. Plugg inn eller skru på igjen ett og ett apparat til jordfeilvarsleren igjen varsler om feil. Det apparatet du sist plugget inn eller skrur på har feil.
8. Det apparatet eller de delene av installasjonen som har feil må ikke benyttes før feilen er utbedret.
9. Dersom overnevnte tiltak ikke hjelper og jordfeilvarsleren fremdeles varsler om feil, er feilen sannsynlig i den faste installasjonen. Du må i så fall tilkalle elektriker for å få rettet feilen. Vær oppmerksom på at en jordfeil ofte kommer og går, noe som kan gjøre letingen etter feil både vanskelig og tidkrevende.

Du kan slå av lyden på de fleste jordfeilvarslere, men feilen forsvinner ikke av den grunn! Jordfeilvarsler brukes ikke i nyere boliger, siden det brukes jordfeilbryter i stedet. Har du et anlegg med jordfeilvarsler, er det lurt å bytte ut denne med jordfeilbryter.