Viktige lover og forskrifter

• Forskriften inneholder krav til et HMS-system i en virksomhet.

• Det formelle kravet til både tilsyn av elektriske anlegg og myndighetenes rettigheter til både å gi pålegg om retting av avvik og tilgang for kontroll av anleggene.

• Forskriften inneholder krav til elektriske anlegg og hvem som har ansvar for vedlikehold og prosjektering.

• Gjeldende regler for produksjon, omsetning, salg, merking, import og bruk av elektrisk utstyr.

• Hvilke sikkerhetsregler gjelder når du bygger, reparerer, drifter eller er i nærheten av elektriske anlegg. Forskriften gir også informasjon om hvem som kan betjene tavler og åpne sikringsanlegg.

Med risiko menes muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Tenk over hva dere har av elektriske installasjoner og elektrisk utstyr som kan medføre en risiko. En enkel risikovurdering kan være basert på tre enkle spørsmål:

1. Hva kan gå galt?
2. Hva kan vi gjøre for å forhindre det?
3. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer?

For større virksomheter, eller i spesielle situasjoner, kan det være nødvendig å utføre en grundigere analyse. Risikovurderingen skal være dokumentert. Gå derfor metodisk frem og skriv ned det dere finner. Ta med de ansatte i dette arbeidet! De kan ha lagt merke til ting som ikke er umiddelbart iøynefallende, men som merkes i det daglige arbeidet. Risikovurderingen kan gjøres sammen med verneombud, arbeidsmiljøutvalg, tillitsvalgte eller andre ansatte.

Noen ganger kan risikoforholdene være innlysende, mens andre ganger krever det nærmere undersøkelser. Søk gjerne hjelp utenfra, f.eks. fra en installasjonsvirksomhet dersom dere selv ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere alle faremomentene.

Nedenfor følger forslag til noen momenter som bør være med i risikovurderingen. Husk for øvrig at risikovurderingen ikke er gjort én gang for alle. Gå regelmessig gjennom vurderingene på nytt, og gjør endringer hvis det er nødvendig.

Det elektriske anlegget

• Hvor ofte bør det elektriske anlegget kontrolleres?
  • Her vil alder, slitasje, påkjenninger, bruksområde osv. være påvirkende faktorer. I et kontorlokale holder det muligens med én gang årlig mens i industrilokalet kan det være nødvendig hver måned. Her må virksomheten selv vurdere hva som er hensiktsmessig.
• Bør deler av anlegget kontrolleres oftere enn andre deler?
  • Det kan være fornuftig med ulike intervaller dersom virksomheten har både kontorer og industrilokaler.
• Vil det være tilstrekkelig med egenkontroller utført av egne ansatte, eller er det behov for å leie inn fagkompetanse for ekstrakontroller?
• Vurder om det er hensiktsmessig å inngå en serviceavtale med registrert installasjonsvirksomhet. Den kan bistå i arbeidet med internkontroll og ved behov for vedlikehold av det elektriske anlegget.
• Termografering av sikringstavler kan være en effektiv måte å avdekke varmgang og potensielle brannfarer.
  • Vurder om jevnlig termografering kan være fornuftig hos dere.
• Er det spesielle forhold eller kjente problemområder ved elektriske anlegget som bør ha særskilt fokus i internkontrollen?
• Er det forhold ved virksomheten som medfører en ekstra risiko eller som det stille spesielle krav til eksempelvis eksplosjonsfarlige områder, medisinske områder, svømmebasseng, landbruk/hagebruk, marinaer, oppdrettsanlegg osv.

Elektriske produkter og utstyr

• Hva har dere av elektrisk utstyr og hvilken fare kan de utgjøre?
• Noe utstyr kan kreve daglig ettersyn mens annet kan kreve bruk under tilsyn.
  • Elektrisk utstyr som kaffetraktere, oppvaskmaskiner, skjøteledninger, belysningsutstyr, PC-utstyr og varmeovner, ventilasjonsanlegg, vifter, kompressorer og andre maskiner.
• Hva kan skrus av etter bruk, hva bør trekkes ut, hva kreves av vedlikehold og rengjøring, og hva sier brukerveiledningene fra produsentene?
• Omsetter dere elektrisk materiell eller utstyr til forbrukere? Hvilke krav utløser det?
• Benytter virksomheten elektromedisinsk utstyr som dermed vil kreve dokumentasjon av vedlikehold osv.?

Opplæring

• Hvordan blir de ansatte gjort kjent med virksomhetens rutiner og instruks?
• Har dere elektriske maskiner eller elektrisk utstyr som krever opplæring av personellet som skal bruke det?
• Har virksomheten ansatt, eller innkvartert arbeidsinnvandrere som har behov for ekstra opplæring i brann- og elsikkerhet?
• Benytter virksomheten elektromedisinsk utstyr som dermed vil kreve dokumentert opplæring?
• Har dere sikringstavler som krever betjening av sakkyndig eller instruert personell?
  • Har virksomheten eventuelt personer som er instruert og fått nødvendig opplæring? 
• Har virksomheten ansatt egne elektrofagarbeidere som utfører drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske anlegg med krav om dokumentasjon på kompetanse og sikkerhetsopplæring? Se informasjon om bedriftselektriker.

Skjemaer

Det finnes en rekke ulike metoder for å gjennomføre og dokumentere risikovurderinger. I noen situasjoner kan en enkel vurdering være tilstrekkelig, mens det i andre sammenhenger kan være behov for grundigere analyser og tallfesting av risiko.

Nedenfor finner du skjemaer for risiko- og sårbarhetsmetoden (ROS). Det er et godt verktøy ved behov for grundigere analyser. Skjemaene er hentet fra myndighetenes brosjyre «Kontroll med risiko gir gevinst».

Når noe ikke er i samsvar med lover og forskrifter, eller interne rutiner og instrukser, foreligger det et avvik. Virksomheten skal registrere og arkivere alle rapporterte avvik og gjennomførte tiltak skriftlig.

Registrer alle avvik!

Alle ansatte har et ansvar for å gi beskjed dersom de oppdager avvik. Det må derfor utarbeides rutiner for avviksrapportering av feil som oppstår på elektrisk anlegg og elektrisk utstyr. Det kan gjerne benyttes et avviksskjema som er felles for flere HMS-områder, men det er viktig at det er klart hvem som skal motta avviksmeldingene og hvem som er ansvarlig for å følge opp feilene som innrapporteres.

HMS i praksis

Registrering av avvik danner grunnlaget for å kunne avdekke gjentagende problemer og også dermed grunnlaget for forbedringer. Det gjelder avvik enten i form av avviksmeldinger eller som følge av gjennomførte kontroller. Hvordan virksomheten håndterer avvik, kan derfor fortelle mye om hvordan internkontrollsystemet fungerer i praksis.