Når litiumionbatterier begynner å brenne, kan temperaturen bli så høy at det er vanskelig å slokke brannen “thermal runaway”(termisk rømling/rinsing).
Er det mulighet for at du kan gjøre noe, ta laderen ut av stikkontakt – fjern batteriet fra brennbare omgivelser.
Vann er et godt egnet slokkemedium for litiumbatterier. Vann virker i stor grad ved å kjøle ned batteriet. Det er imidlertid en stor utfordring at battericellene er innkapslet i batterier slik at vannet ikke kommer inn til den battericellen som er i brann. (kilde: SINTEF)
Tall fra DSB viser at batteri var antatt brannårsak i minst 157 branner og branntilløp i 2024.
Det rapporteres ofte om branner i mobiltelefoner, elsparkesykler, hoverboards og elbiler. Disse hendelsene skaper bekymring rundt brannsikkerheten til litiumionbatterier. I en artikkel fra tu.no svarer fire eksperter på 13 spørsmål om batteribranner. Vi har tillatt oss å dra essensen ut av de svar ekspertene kommer med.
1. Hva skjer når batterier brenner?
Litium-ion-batterier er mer brannfarlige enn andre batterityper fordi de inneholder brennbar, organisk elektrolytt med lavt flammepunkt, og fordi de har høy energitetthet – noe som betyr at de lagrer mye energi på liten plass og dermed kan bidra kraftig til en eventuell brann.
En tredje brannfaktor i litium-ion-batterier er at de ved høye temperaturer frigjør oksygen fra katodematerialet, noe som gjør brannen selvforsynt med oksygen. Dette kan utløse termisk rusning – en ukontrollert kjedereaksjon der cellene blir ustabile, kortsluttes, utvikler brannfarlige gasser og varmen sprer seg mellom cellene. Resultatet kan bli en eksplosiv brann som er svært vanskelig å slukke.
(Lars Hoffman, elektroingeniør og ekspert på området i Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), som tilsvarer DSB.
2. Hvordan påvirker katodematerialet brannsikkerheten?
Termisk rusning kan forekomme i alle litium-ion-batterier, men batterikjemien påvirker hvor lett det skjer. LFP (litiumjernfosfat) regnes som noe mer stabilt enn NMC og NCA, fordi det har lavere spenning, energitetthet og reaktivitet. Likevel er det vanskelig å rangere sikkerheten entydig, siden også bruk, design, løsemidler og elektrolytt spiller en viktig rolle.
(Alexander Elias, branningeniør i konsulentselskapet Brandskyddslaget)
3. Frigjøres det giftige gasser ved batteribranner
Ja, litium-ion-batterier som brenner kan frigjøre helsefarlige gasser, avhengig av batteritype, ladetilstand og om gassene antennes. Hydrogenfluorid (HF) har vært særlig omdiskutert, men nyere studier viser at det foreløpig ikke finnes bevis for at HF fra slike branner utgjør en særskilt risiko. MSB understreker at all brannrøyk er giftig, og at batteribranner kan håndteres som andre branner når det gjelder gassfare – selv om man fortsatt må følge med på utviklingen.
(Yvonne Näsman, saksbehandler ved avdeling for brann og redning i MSB)
4. Hva skjer hvis batteriene eksploderer?
Ved termisk rusning frigjør litium-ion-batterier store mengder brennbare gasser, særlig hydrogen. Hvis disse gassene antennes i kombinasjon med varme og oksygen, kan det oppstå eksplosjoner. Eksplosjonsfaren er størst ved rykende termisk rusning uten flamme, særlig i lukkede rom hvor gassene kan samle seg. Risikoen avhenger blant annet av batteriets og rommets størrelse, men dette er fortsatt et område med kunnskapsmangler.
(Yvonne Näsman, saksbehandler ved avdeling for brann og redning i MSB)
5. Hva kan gjøre at batterier begynner å brenne?
Litium-ion-batterier kan begynne å brenne på grunn av produksjonsfeil, varme, kulde, overlading, dyputlading, kortslutning eller fysisk skade. Slike påkjenninger kan gjøre en celle ustabil og utløse termisk rusning, som kan spre seg til resten av batteriet.
(Yvonne Näsman, saksbehandler ved avdeling for brann og redning i MSB)
6. Hvordan beskyttes litiumionbatterier mot brann?
Litium-ion-batterier beskyttes mot brann gjennom batteriovervåkingssystemer (BMS), som overvåker og styrer blant annet temperatur, spenning og ladestrøm. Avanserte systemer kan oppdage avvik og koble ut celler for å hindre farlige situasjoner. I tillegg anbefales det å plassere større batterier utenfor oppholdsrom, helst i godt ventilerte eller utendørs, godkjente områder. Det finnes foreløpig ingen klare regler for plassering og håndtering av slike batterier i hjemmet, noe som skaper usikkerhet i bransjen.
(Alexander Elias, branningeniør i konsulentselskapet Brandskyddslaget og Lars Hoffmann, elektroingeniør og ekspert på området i MSB)
7. Hvordan kan jeg redusere brannrisikoen?
For å redusere brannrisikoen bør du alltid følge produsentens anvisninger for lading og bruk. I tillegg finnes det nyttige råd om sikker lading, riktig plassering og faresignaler på nettsidene til DSB og Elsikkerhetsportalen.
(tu.no)
8. Hvordan merker jeg at et batteri er i ferd med å ta fyr?
Tegn på at et batteri er i ferd med å ta fyr kan være varsler fra batteriovervåkingssystemet, en kjemisk lukt som minner om neglelakk, fresende eller sprakende lyder, og hvit røyk. Slike signaler tyder på at batteriet kan være i ferd med å havarere, og det er da viktig å handle raskt for å hindre brann eller spredning – ikke bli stående og undersøke nærmere.
9. Hvordan slukker man et brennende batteri?
Litium-ion-batterier i termisk rusning er svært vanskelige å slukke, fordi de selv frigjør oksygen. Kvelning av flammene virker derfor dårlig. Den mest effektive strategien er å kjøle batteriet ned, men det kan være utfordrende grunnet innkapsling og intens varmeutvikling.
For små enheter kan vannbad brukes hvis det gjøres trygt. For større batterier, som i elbiler eller batteriparker, brukes enten vannsprøyting (som kan kreve store mengder vann) eller en mer effektiv metode: å lage hull i batteripakken slik at vann kan trenge inn og kjøle cellene direkte. Dette er nå en anbefalt metode i svensk beredskapsveiledning. Men å lage hull krever spesialutstyr og kompetanse. Feil fremgangsmåte – som å bruke øks – kan forverre situasjonen og utløse termisk rusning i uskadede celler. Riktig håndtering forutsetter opplæring og bruk av verktøy utviklet for formålet.
(Yvonne Näsman, saksbehandler ved avdeling for brann og redning i MSB)
10. Hvilke andre risikoer er det med litiumionbatteri?
En viktig risiko med litium-ion-batterier er at de kan antennes på nytt lenge etter at brannen ser slukket ut. Dette skyldes at celler kan inneholde resterende energi som ved kortslutning skaper ny varme og tenner både skadede og uskadede celler. Også gjenværende varme rundt batteriet, eller skjulte skader i celler, kan utløse ny brann. Derfor bør f.eks. elbiler settes i karantene utendørs etter kollisjon eller brann for å håndtere etterslukkingsrisikoen.
11. Er det brannfare også med litiumbatterier?
Ja, det er også brannfare med litiumbatterier (primærceller med metallisk litium), selv om risikoen er mindre enn for litium-ion-batterier. Slike batterier finnes blant annet i knappceller og røykvarslere, og kan i sjeldne tilfeller kortslutte og ta fyr. Selv om energimengden er liten, kan brann oppstå hvis mange små batterier samles tett, for eksempel i en batteriboks – noe som kan gi en fyrverkerilignende effekt.
(Michael Steen, brannutreder i Attention TC og Alexander Elias, branningeniør i konsulentselskapet Brandskyddslaget)
12. Hvilke myter finnes om batteribranner?
Det finnes flere myter om batteribranner. Noen fagfolk mener batterier er helt trygge og bagatelliserer risikoen, mens brannvesenet ofte oppfatter dem som spesielt farlige. Sannheten ligger midt imellom: Batterier har utfordringer, men med sunn fornuft og riktig håndtering er det ingen grunn til panikk.
En utbredt misforståelse er at elbiler brenner oftere enn fossilbiler. Dette avvises av MSB, som ikke ser noen dramatisk økning i branner fra elektriske transportmidler.
En annen feiloppfatning er at brannvesen ikke bør ta i elbiler fordi de kan være strømførende. Dette er ifølge MSB feil – elbiler gir ikke elektrisk støt uten en lukket krets, noe som normalt ikke finnes i slike situasjoner.
Til slutt: Frykten for giftige gasser fra batterier overdrives ofte, mens det overses at alle bilbranner – uansett drivstoff – produserer farlige gasser, som f.eks. cyanid fra brennende bilseter.
(Lars Hoffman, elektroingeniør og ekspert på området i Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), som tilsvarer DSB.
