Utstyret består av en egen ladeboks som er fastmontert på veggen og en kontakt som er bygget for å tåle høy belastning over lengre tid. Hjemme i garasjen brukes det vanligvis en fastmontert kabel som plugges i bilen.

Med en ladeboks får du:

• Enklere lading
• Tryggere lading
• Raskere lading
• En investering i egen bolig

NEK 400:2022 setter krav til vegghengt lader (Mode 3) med spesialtilpasset Type 2-kontakt for lading av biler hjemme. NEK 400:2022 er gjeldende fra 1. juli 2022. Se informasjon om overgangsregler hos dsb.no

Husk å aldri lade bilen i tordenvær! Det er risiko for at det elektriske systemet i bilen ødelegges.

Før du kjøper elbil, bør du undersøke om du har egen kurs i boligen som er tilgjengelig for lader, eventuelt om du har plass til flere kurser. Må du legge opp ny kurs, kontakter du elektriker (elektroinstallatør). De sender melding inn til ditt nettselskap for å få sjekket om det er kapasitet i eksisterende strømnett for økningen du har behov for. Skulle det ikke være kapasitet i strømnettet, må du beregne å betale kostnader (anleggsbidrag) til nettselskapet. De starter ikke opp arbeidet før du har godkjent avtale om det.

Vanlige stikkontakter (Schuko-kontakt) er ikke beregnet for elbillading!

Nei til bruk av skjøteledning!

Skjøteledninger og adaptere skal ikke benyttes. Brukerveiledningen til bilen slår også fast at dette ikke er tillatt. Fristes du til å bruke skjøteledning dersom ledningen er for kort, eller om kontakten ikke passer, øker faren for elektrisk sjokk og brann ved isolasjonsskade, kortslutning og overbelastning.

Litium-ionbatteri (Li-Ion-batterier) har stor energitetthet og tåler store strømbelastninger. Samtidig har batteriet svært høy virkningsgrad, noe som betyr lite effekttap ved høy belastning. Li-Ion-batteriene kan også hurtiglades. Det vil si at du under gitte forutsetninger kan oppnå 80 prosent kapasitet på 15 minutter ladetid.

Fare for varmgang og brann

Batteriteknologien i elbiler har en fare for varmgang og brann. Battericellene er pakket tett sammen, og en punktering av en celle, på grunn av produksjonsfeil eller ytre mekaniske påvirkninger, vil føre til kortslutning og varmgang når den elektrokjemiske energien utløses. Ved en gitt temperatur starter en ukontrollerbar temperaturøkning som kalles ”thermal runaway”. Da begynner battericellen å brenne, og brannen vil spre seg til nærliggende celler med mindre man klarer å kjøle ned det varme området med store mengder vann. Noen Li-Ion-batterier utvikler også oksygen ved en viss temperatur. I tillegg utvikles ofte også fluorgasser som omdannes til flussyre. Dette er svært farlig for mennesker.

I følge DSB brenner bensin- og diselbiler fire til fem ganger oftere enn elbiler i Norge. Men hvis det først tar fyr i bateripakken til en elbil, kan brannen være svært vanskelig å slukke.

Ta hensyn til brannfaren

Normalt vil parkering av elbiler og lading av elbiler være sammenfallende. Ved etablering av ladestasjoner i lukkede garasjeanlegg er det derfor viktig å ta hensyn til at brann i elbil har et annet forløp enn brann i en bensin- eller dieselbil siden slokkeskum eller pulver vil ikke ha samme effekt. Det må benyttes store mengder vann for å kjøle ned batteriet, og innsatsen vil kunne vare i mer enn én time. Dessuten er det er meget stor fare for re-antenning i flere dager etter brannen.

Ladestasjoner for elbil i lukkede garasjeanlegg må planlegges slik at det er tilgang til store mengder slokkevann (10 kbm) og slik at det er lett å få bilen transportert ut i friluft etter redningsinnsats. Dersom det også skal etableres hurtigladestasjoner, må layout på denne planlegges og tilrettelegges for mekanisk beskyttelse av elektrisk utstyr.

Du må aldri selv forsøke å slukke batteribrann i elbil, men evakuerer og ringe brann- og redningsetaten på telefonnummer 110.