Vit hva du kjøper

Klart du går på visning før du kjøper ditt nye hjem. Men vet du hva du skal se etter når det kommer til det elektriske anlegget.

Les dokumentene nøye!
Står det ikke oppført i prospektet, spør megleren om sist utførte elkontroll av anlegget.
Sjekk om du må få montert flere stikkontakter (bruk av skjøteledninger er et hint, men se om stikkontaktene er tilstrekkelig for ditt bruk)
Se i sikringsskapet. Er det ryddig, rent og pent? Ingen løse ledninger eller «ruskete» sikringer? Er det jordfeilbryter og overspenningsvern?
Hvordan ser kabler og ledninger ut?
Ta gjerne med deg fagfolk på visning hvis du har mulighet, uten at du behøver å bekjentgjøre det.
Både jordfeilbryter, overspenningsvern og mangel på stikkontakter kan ettermonteres av elektriker. Og selvfølgelig skifte ut hele det elektriske anlegget!

Sjekk dokumentene

Sørg for at du har satt deg nøye inn i alle dokumenter som prospekt, takst og eventuelle tilstandsrapporter. Kontroller også eventuelle egenerklæringsskjemaer fra selger.

Det er kjøperen som oftest overtar ansvaret for synlige og skjulte feil.

Finn ut om tilstanden på elanlegget

Du bør sette deg godt inn i alder, tilstand og hva som er utført av arbeider på det elektriske anlegget i boligen du tenker å kjøpe. For deg som kjøper leilighet/rekkehus tilknyttet et borettslag eller sameie, er det smart å få informasjon om tilstanden til det elektriske anlegget i fellesarealer.

Er det heftelser på boligen?

Spør megler om det er innhentet informasjon fra Det lokale eltilsyn (DLE), og når det sist har blitt ført tilsyn dersom det ikke opplyses om dette. Undersøk om eventuelle påpekte feil og mangler har blitt utbedret.

Da kjøperen av en leilighet tok over sin nye bolig, var det mye som ikke stemte. Egenerklæringsskjemaet hadde blitt oppdatert i ettertid, uten at kjøperen fikk det med seg!
Les saken på dn.no

Vi anbefaler at det gjennomføres en faglig elkontroll ved alle eiendomsoverdragelser. Det gjør bolighandelen tryggere for både selger og kjøper. Spør derfor megler/selger om det er gjennomført kontroll, og be om dokumentasjon på dette.

Les tilstandsrapporten nøye

Bruk god tid på visning og få klarhet i alle spørsmål du måtte ha fra både megler og takstmann. Slik leser du tilstandsrapporten:

Begynn med å lese konklusjonen for å få et generelt inntrykk av boligens tilstand.
Gå deretter nøye gjennom de enkelte kontrollerte bygningsdelene.
Merk deg risikoopplysninger og tilstandsgrad for hver del. Noen bygningsdeler er mer kostbare enn andre å skifte ut, som elektrisk anlegg, baderom, røropplegg, tak og drenering. Alvorlighetsgrad TG3 innebærer at bygningsdel bør skiftes ut snarlig.

Det som skulle bli drømmeboligen, har endt opp som et mareritt. Det elektriske anlegget i huset er delvis stengt og kan bli erklært ulovlig. Alt må installeres på nytt, prislapp 400 000 kroner.
Les saken på nrk.no

Disse tre dokumentene må alle boligkjøpere kjenne til

Tilstandsrapport: En grundig, detaljert beskrivelse av boligens status med hensyn til teknisk tilstand og vedlikehold. Den beskriver avvik fra bestemte referansenivåer, det vil si byggeforskriftene og normale forventninger om tilstand etter slitasje og elde. Rapporten kan omfatte hele bygningen eller bare deler av den.
Boligsalgsrapport: Gir grundig informasjon om tilstanden til boligen, hvor takstmannen følger en detaljert sjekkliste, og vurderer behovet for reparasjoner, fornyelse og vedlikehold når boligens verdi beregnes. I en boligsalgsrapport legges det spesiell vekt på de byggetekniske forholdene, som er særlig relevante ved eierskifte. Boligsalgsrapport fra NTF er basert på norsk standard (NS3600).
Verditakst: Rapport etter befaring og oppmåling av boligen som kan inneholde en teknisk beskrivelse og angivelse av vedlikeholdsbehov, men uten de grundige undersøkelsene som kjennetegner en boligsalgs- og tilstandsrapport. Når verdien beregnes, vurderer takstmannen også forhold som beliggenhet, utsikt, solforhold, kommunikasjon samt nærhet til butikker og barneskole.
Kilde: NTF

Oppbevaring av dokumenter

Når en tilstandsrapport skal lages, er det viktig at boligeier har tatt vare på dokumentasjon av utførte arbeider. Skjulte anlegg og bygningsdeler med dokumentert fagmessig utførelse vil ikke bli påvist avvik dersom de er yngre enn fem år. For eksempel så vil et nyoppusset bad automatisk få påskrevet vesentlige avvik dersom man mangler nødvendig dokumentasjon. Ettersom det nå stilles slike krav til tilstandsrapport, kan du som er på boligjakt føle deg mer sikker på standarden i boligen du kjøper. Mange bruker boligmappa.no for oppbevaring av dokumenter tilknyttet boligen.

Vi anbefaler

Elkontroll og termografering

Elkontroll Bruker du en sertifisert virksomhet til å utføre jevnlige elkontroller på det elektriske anlegget...

Bolignormen

Overspenning

Jording og jordfeil

Bolignormen

NEK 400-8-823 er en delnorm som er spesielt rettet mot elektriske installasjoner i boliger. Dette er bolignormen som inneholder bl.a. hvor mange stikkontakter boligen skal ha. Her beskrives det som vil ha størst betydning for eier og bruker av installasjoner utført etter denne normen.

Snarveier

Antall stikkontakter

For å beskytte mot brann på grunn av overbelastning/varmgang, og redusere bruken av skjøteledninger og skjøtekontakter, skal det installeres et minimum antall faste stikkontakter i en bolig.

Les mer

Plasseringen av stikkontaktene skal fordeles over hele rommet, men skal også tilpasses planlagt plassering av utstyr og møbler. Minimumskravet til antall stikkontakter vil være som beskrevet nedenfor. I denne sammenheng vil to uttak være det samme som en dobbel stikkontakt.

Stue: Minst to uttak påbegynte pr. 4 m2 gulvareal.
Soverom: Minst to uttak påbegynte pr. 4 m2 gulvareal.
Arbeidsrom: Minst to uttak påbegynte pr. 4 m2 gulvareal.
Oppholdsrom: Minst to uttak påbegynte pr. 4 m2 gulvareal.
Kjøkken: Minst ett uttak for hvert faste elektrisk utstyr som kjøl, frys, stekeovn, platetopp, ventilator, kaffemaskin etc. Minst to uttak pr. 2 m kjøkkenbenk for tilkobling av kjøkkenmaskiner etc. Kravet omfatter også eventuelle kjøkkenøyer. I tillegg skal det være minst fire uttak ifb. spiseplass, men ikke mindre enn to uttak pr. 2 m fri vegg.
Entré/gang: Minst to uttak pr. påbegynte 6 m2 gulvareal
Garasje og andre rom/boder: Antall uttak skal tilpasses rommets funksjon og planlagt bruk, men det skal minst monteres to uttak.
Utvendig: Minst to uttak på alle verandaer, altaner og balkonger. For øvrig skal antall utvendige uttak tilpasses boligens utforming og planlagte bruk.
Bad/vaskerom/WC: Dedikert uttak til stasjonært utstyr som ikke er fast tilkoblet, som vaskemaskiner etc. Forøvrig minst to uttak, med mindre rommet er under 3 m2 hvor det aksepteres ett uttak.
Multimedia/audiovisuelle enheter: Der hvor det er planlagt plass for flere enheter som hjemmekino, TV, musikkanlegg, mediesenter, rutere, modem el., med fysisk tilkobling til ekomnett på samme sted, skal det monteres minst seks uttak, hvorav maksimalt to uttak kan være beregnet for europlugger. Disse uttakene kommer i tillegg til øvrige uttak i rommet.

Jordfeilvern

Alle forbrukerkurser skal ha en egen jordfeilbryter som løser ut ved en maksimal jordfeilstrøm på 30mA med mindre det benyttes andre metoder for å beskytte mot jordfeil som oppstår i den elektriske installasjonen eller på tilkoblet utstyr. Kursene i en bolig vil hovedsakelig være forbrukerkurser.

Komfyrer og platetopper

Komfyrer og platetopper skal ha beskyttelsestiltak som sørger for utkobling av strømtilførsel ved overoppheting (komfyrvakt). Dette er for å forebygge mot branner som starter ifb. matlaging på komfyrer og platetopper. Beskyttelsestiltaket skal være en del av den faste installasjonen.

Beskyttelse mot overbelastning

Det er innført strengere krav til hvor mye strøm som kan føres gjennom kabler og ledninger i en bolig og dermed også strengere krav til valg av sikringer/vern.

Les mer

Overspenningsvern

Det skal monteres overspenningsvern i boligens sikringsskap.

Les mer

Elektrikeren skal også, i samråd med eier/bruker, vurdere behovet for ekstra overspenningsvern (finvern) foran utstyr som TV, PC og annen elektronikk. Overspenningsvern skal beskytte mot skader på installasjoner og elektrisk utstyr som følge av overspenninger etter lynnedslag eller feil på strømnettet.

Du må også være klar over at Byggteknisk forskrift (TEK) har føringer for universell utforming og tilgjengelighet. Disse føringene kan ha innvirkning på hvordan det elektriske anlegget skal utformes, eksempelvis når det gjelder plassering av stikkontakter og elektrisk utstyr.

Oppvarming

Dersom elektrisk oppvarming er planlagt som reserve for andre oppvarmingssystemer (varmepumper, biobrensel etc.), skal den elektriske installasjonen være planlagt og dimensjonert slik at elektrisk oppvarming ikke er forhindret. Dette er for å unngå at den elektriske installasjonen blir overbelastet i situasjoner hvor det normale oppvarmingssystemet er ute av funksjon.

Belysning

Det skal monteres et nødvendig antall uttak for belysning ved/i tak for mulig tilkobling av belysningsutstyr.

Les mer

Antall uttak til belysning må tilpasses den planlagte utforming av rommet og eventuell annen fastmontert belysningen. Uttak for belysning ved/i tak kommer i tillegg til de krav som stilles til antall stikkontakter ellers i rommet.

Belysningsutstyr for tilkobling til 230V skal tilkobles som beskrevet nedenfor. Dette innebærer at elektrikeren ikke lenger kan levere belysningspunkter med ledninger kun avsluttet med ”sukkerbit” eller andre former for tilkoblingsklemmer.

Belysningsutstyr skal monteres fast og være tilkoblet av elektriker.
Eventuelt skal tilkobling av belysningsutstyret skje via ordinær stikkontakt og støpsel.
Eventuelt skal tilkobling av belysningsutstyret skje via DCL-stikkontakt (spesielt uttak for lamper).

Varmtvannsberedere

Varmtvannsbereder med effekt over 1500W (2000W i 2010-normen) skal være fast tilkoblet den elektriske installasjonen. Dette betyr at slike varmtvannsberedere ikke kan få strømtilførsel gjennom normale stikkontakter og støpseler. Bruk av industrikontakt vil imidlertid være akseptabelt. Kravet kom som følge av en rekke tilfeller av varmgang i stikkontakter og støpsler til varmtvannsberedere.

Utstyr som ivaretar liv og helse

Utstyr hvor utkobling kan medføre fare for liv og helse skal være forsynt med egen kurs og ikke ha jordfeilbryter. Her må andre beskyttelsestiltak benyttes. Viktig elektromedisinsk utstyr til bruk på pasienter i hjemmet kan være et eksempel i denne sammenhengen.

Funksjonskrav

Strømforsyningen til et rom i en bolig skal være planlagt og lagt til rette slik at alle funksjoner i rommet som trenger strømforsyning kan brukes samtidig og som forventet.

Fordelingstavler

Alle sikringsskap i boliger skal være utformet for betjening av ikke-sakkyndige personer og være utført i ikke-brennbare materialer. Dette innebærer blant annet at det skal være montert deksler slik at det ikke er mulig å komme i kontakt med spenningsførende deler i sikringsskapet. I en ny installasjon skal det også være minst 30% reserveplass i sikringsskapet, slik at det skal være plass til fremtidig ettermontering av kurser og utstyr.

Røykvarslere

Bolignormen anbefaler at røkvarslere og alarmsentral i installasjonen tilkobles boligens strømforsyning. Dette stilles imidlertid som et krav i Byggteknisk forskrift (TEK ).

Samsvarserklæring og dokumentasjon

Bolignormen spesifiserer hva slags dokumentasjon som skal utarbeides og overleveres eier av installasjonen. Dette omfatter en samsvarserklæring med tilhørende dokumentasjon som skal gjøre det mulig å vurdere om installasjonen er utført i samsvar med forskriftenes krav.

Les mer

NEK 400 er en samling av standarder (delnormer) som spesifiserer sikkerhetskrav ved bygging av elektriske lavspenningsanlegg. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg viser til NEK 400 som en metode for å oppfylle forskriftens sikkerhetskrav. Denne normen legges derfor til grunn for utførelse av de fleste lavspenningsanlegg. Da det kom ut en ny versjon av NEK 400 i 2010, inneholdt denne for første gang en delnorm som retter seg spesielt mot elektriske installasjoner i boliger. Denne delnormen, som senere ble revidert i 2014 og 2018, har betegnelsen NEK 400-8-823 og omtales ofte som bolignormen.

Du kan også lese mer på temaet på websidene til Norsk Elektroteknisk Komite (NEK).

Gå til NEK

Når kan kravene fravikes?

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) §10, «Oppfyllelse av sikkerhetskrav», angir at forskrift supplert med tilhørende veiledning og normer samlet viser det sikkerhetsnivå som skal legges til grunn for prosjektering og utførelse av elektriske lavspenningsanlegg. NEK 400, herunder delnormen NEK400-8-823 Elektriske installasjoner i boliger (bolignormen), er én av normene det vises til i denne sammenheng.

Les mer

I utgangspunktet er ikke normene juridisk bindende, og de som prosjekterer og/eller utfører elektriske installasjoner kan velge andre løsninger en det som er beskrevet i normene. Dersom det velges andre løsninger må imidlertid dette begrunnes og det må sannsynliggjøres at valgte løsning oppnår minst samme sikkerhetsnivået som forskriften, veiledningen og normen beskriver. Dette må dokumenteres gjennom en risikovurdering som utføres sammen med eier/bruker av anlegget.

Vi anbefaler

Samsvarserklæring

Samsvarserklæring og dokumentasjon Samsvarserklæringen er en garanti av et bygg om at alt elektrisk arbeid...

Tilsyn med boliger

Overspenningsvern

Et overspenningsvern beskytter det elektriske anlegget mot spenningsendringer. Vernet plasseres i sikringsskapet og skal føre overspenningene til jord i stedet for innover i installasjonen og forårsake skade. Dette skal være montert i alle nyere boliger.

Snarveier

Overspenninger

Overspenninger som kommer inn fra strømnettet kan gjøre store skader på det elektriske anlegget og det du har koblet til dette.

Les mer

Disse spenningene kommer fra lynnedslag i eller i nærheten av kraftledninger (atmosfæriske overspenninger). De kan også komme ved inn- og utkobling av store belastninger i strømnettet (koplingsoverspenninger).

Skader etter overspenninger er ofte store og tydelige, men de kan også føre til mindre skader på installasjoner og utstyr som du ikke oppdager umiddelbart. Dette kan på et senere tidspunkt føre til mer alvorlig skade, varmgang og branntilløp.

Lynnedslag i sommer gir brann til jul

Beskyttelse av elanlegget

Et overspenningsvern skal beskytte det elektriske anlegget og det elektriske utstyret du har tilkoblet mot overspenninger.

Les mer

Bilde viser et overspenningsvern som er i orden

Når “overspenningsvern” omtales, menes som regel den enheten som sitter inne i sikringsskapet ditt og beskytter anlegget mot uventede spenningsendringer. Vernet skal føre overspenningene til jord i stedet for at de fortsetter innover i installasjonen (ledningene i boligen) og forårsaker skade/svekkelser som igjen kan føre til brann.

I 2010 ble det innført et absolutt krav om at alle elektriske anlegg skulle beskyttes med overspenningsvern, men det har ikke tilbakevirkende kraft. De fleste eldre anlegg har derfor ikke beskyttelse. Det er absolutt fornuftig å ettermontere dette, og flere forsikringsselskaper tilbyr rabatt på boligforsikringen dersom du har overspenningsvern.

Sjekk overspenningsvernet jevnlig

Et overspenningsvern har patroner som vises i et lite vindu på vernet. De skal være grønnfarget når vernet er intakt. Når det er rødt, sort eller annen farge enn grønn betyr det at vernet er “brukt opp”. Det har ingen betydning om det fremdeles er to grønne “vinduer”. Når en av patronene er brukt opp, er vernet ikke intakt og beskytter ikke det elektriske anlegget.

Typer overspenningsvern

Type 1 (Grovvern): Er et overspenningsvern med stor avlederkapasitet. Brukes som oftest i anlegg hvor det monteres lynavleder. Monteres i fordeleren bak overstrømsvernet slik at koblingsledningen mellom overstrømsvernet og hovedjordskinnen er sikret av overstrømsvernet (automatsikring/smeltesikring). Grovvernet skal beskytte installasjonen mot umiddelbare eller langsiktige skadevirkninger og gir ikke alltid tilstrekkelig beskyttelse av ømfintlig elektronisk utstyr. Type 1 er også kjent som grovvern/primærvern. Beskytter mot 10/350 µs impulsstrøm.

Type 2 (Mellomvern): Er et vern med normal avlederkapasitet. Denne beskytter mot indirekte effekt av lyn og koblingsoverspenninger. Brukes som hovedvern i områder med liten hyppighet av overspenninger, eller som mellomvern etter et hovedvern. Brukes til IT- og TN-nett. Type 2 er det vernet som oftest benyttes som beskyttelse i normale installasjoner. Beskytter mot 8/20 µs impulsstrøm.

Type 3 (Finvern): Er et vern med lav avlederkapasitet. Monteres så nær som mulig det utstyret som skal beskyttes. Finvernet skal beskytte utstyr mot å bli ødelagt av overspenningspulser og brukes ofte i forbindelse med elektronisk utstyr. Finvern kalles også sekundærvern. Det skal alltid være forankoblet et mellomvern i anlegget før finvern kan benyttes. Beskytter mot 8/20 µs impulsstrøm.

Type 1+2 (Grovvern og Mellomvern): Er et kombinert lyn- og overspenningsvern som oftest brukes i anlegg der det er montert lynavleder. Denne kan monteres på hovedinntaket eller i hovedtavle. Disse klarer direkte lynnedslag med en 10/350 µs impulsstrøm og tar også unna de verste restspenningen. Velger man et Type 1+2 lyn- og overspenningsvern, trenger man kun en Type 3/ Finvern for best mulig beskyttelse. Har man underfordelinger med mer enn 10m strekk, skal disse beskyttes med et rent Type 2 overspenningsvern.

Et overspenningsvern i sikringsskapet gir ikke nødvendigvis beskyttelse utstyr tilkoblet anlegget som TV, dekoder, radio, PC, modem, fryser, kjøleskap etc. Vi anbefaler at du trekker ut støpselet av disse apparatene hvis det brygger opp til tordenvær, eller når du reiser på ferie. Det kan også være smart å sette i finvern til de apparatene, men det krever at overspenningsvernet i sikringsskapet er montert.

Beskyttelse av elektrisk utstyr

Du kan bruke et finvern for å beskytte det elektriske utstyret ditt mot siste rest av overspenninger.

Les mer

Ekstra overspenningsvern ute i det elektriske anlegget kalles finvern. De kan plugges inn i stikkontakten eller monteres som en del av den faste installasjonen. De må plasseres i umiddelbar nærhet av det utstyret som skal beskyttes. Finvernet beskytter mot siste rest av overspenninger som overspenningsvernet i sikringsskapet kan slippe gjennom.

Finvern er en rimelig og enkel beskyttelse. Det finnes både som fastmontert og pluggbart. Finvern kan ikke brukes alene, kun i tillegg til mellomvern (overspenningsvernet i sikringsskapet).

Godkjente finvern (T3) i IT-nett skal ha beskyttelse i både fase/jord og fase/fase, og beskytter dermed elektronikk fra restspenning og indusert fase/fase-spenning.

Det finnes et stort utvalg av pluggbare overspenningsvern på markedet. Vær oppmerksom på at finvernprodukter kan være produsert for TN-nett og ikke oppfyller sikkerheten i norske IT-nett. For å finne ut hvordan du kan beskytte ditt anlegg og utstyr mot overspenninger, bør du søke råd hos en elektriker. Da får du ulike overspenningsvern som passer sammen og gir best mulig beskyttelse.

Finn elektriker

Vi anbefaler

Slik sjekker du overspenningsvernet

Dersom du har montert overspenningsvern i anlegget, må du følge litt med på dette. Ved kraftige...

Tips når du slår på varmen igjen

Gjør du ting riktig nå, reduserer du risiko for brann i vinter.

Jording beskytter hvis strøm kommer på avveie

Alle elektriske installasjoner skal ha et jordingsanlegg for å beskytte mennesker og dyr mot farlige elektriske strømmer som kan oppstå ved feil på det elektriske anlegget eller på tilkoblet utstyr. Jording handler om at det elektriske anlegget ditt er koblet til jorden. Ved å jorde elektrisk anlegg og utstyr kan farlige situasjoner ved jordfeil unngås. Derfor er det viktig at jordingsanlegget er i orden!

Snarveier

Om jordfeil

Jordfeil kan oppstå i varmekabler, lysrørarmaturer, varmtvannsberedere, komfyrer, frysere, utvendige skjøteledning mm. En jordfeil kan oppstå i mange ulike deler av det elektriske anlegget og det tilkoblede elektriske utstyret.

Gå til siden

Dobbeltisolering

Lamper og annet elektrisk utstyr som er merket dobbeltisolert, trenger ikke tilkobles jord. Bruk av dobbeltisolering betyr at spenningsførende deler er beskyttet med to lag isolasjon.

Les mer

Dersom det oppstår en feil med det ene isolasjonslaget, er det ett lag til med isolasjon som opprettholder beskyttelsen. Denne metoden benyttes ofte på lamper og mindre elektrisk utstyr for å unngå at det skal kunne oppstå en jordfeil.

Dobbeltisolasjon kan altså benyttes som et sikkerhetstiltak i stedet for jording av elektrisk utstyr.

Deler av den faste elektriske installasjonen kan også dobbeltisoleres. Dette kan være et alternativ på steder hvor det av driftsmessige årsaker er viktig å opprettholde strømforsyningen og det derfor ikke er ønskelig å benytte jordfeilbrytere som sikkerhetstiltak.

Slik jordes et elektrisk anlegg

Alle rørsystemer skal jordes så de ikke blir strømførende.

Les mer

Alle ledende rørsystemer og bygningskonstruksjoner skal tilkobles jordingsanlegget. Dette kan omfatte vannrør, avløpsrør, ventilasjonsrør, stålkonstruksjoner, osv. Sjekk ut jording i driftsbygninger.

Dersom det oppstår en feil (jordfeil) som medfører at metalliske deler av apparater eller rørsystemer blir strømførende, vil det kunne være farlig å berøre disse. Ved å koble disse delene sammen i et jordingsanlegg reduseres faren for å få strømstøt. Det er derfor viktig at jordelektroden, jordledninger og andre forbindelser er i god stand.

Vannrør som jordelektrode

Metalliske vannrør har gjerne blitt brukt som jordelektroder. Byttes gamle vannrør ut til plastrør, må det settes inn en annen jordelektrode.

Les mer

I dag byttes stadig flere av de gamle metalliske vannrørene ut med vannrør i plast og dermed forsvinner også forbindelsen til jord. Det er viktig å ta dette med i betraktningen dersom du skal skifte vannrør inn til din bolig. Jordelektroden må ha tilfredsstillende kvalitet og være varig holdbare. Gamle, utrangerte vannledninger av jern anses ikke som varig holdbare og kan derfor ikke lenger benyttes som jordelektrode etter at de tas ut av bruk.

Gamle vannledninger av kobber kan ha tilfredsstillende kvalitet og kan i enkelte tilfeller benyttes videre som jordelektrode når de ikke lenger benyttes som vannrør. I de fleste tilfeller vil det imidlertid være mest hensiktsmessig å legge ned en ny jordlektrode i form av en kobberline i de grøftene som graves i sammenheng med utskifting av vannrør. Best resultat oppnås dersom kobberlinen legges rundt huset. Dette er gjerne aktuelt der det etableres ny drenering.

Dersom du har et gammelt hus, og går med planer om utskifting av gamle vannrør eller graving av ny drenering, bør du kontakte en elektriker for å få råd og hjelp til sikre at jordingsanlegget blir best mulig.

Jording i driftsbygninger

Husdyr tåler lavere berøringsspenninger enn mennesker. De oppholder seg i tillegg i rom hvor de fort kommer i kontakt med jord. Det stilles derfor krav til gode løsninger for jording og utjevningsforbindelser i husdyrrom.

Les mer

Sjekk dokumentene

Finn ut om tilstanden på elanlegget

Er det heftelser på boligen?

Les tilstandsrapporten nøye

Disse tre dokumentene må alle boligkjøpere kjenne til

Oppbevaring av dokumenter

Vi anbefaler

Elkontroll og termografering

Bolignormen

Overspenning

Jording og jordfeil

Antall stikkontakter

Jordfeilvern

Komfyrer og platetopper

Beskyttelse mot overbelastning

Overspenningsvern

Oppvarming

Belysning

Varmtvannsberedere

Utstyr som ivaretar liv og helse

Funksjonskrav

Fordelingstavler

Røykvarslere

Samsvarserklæring og dokumentasjon

Når kan kravene fravikes?

Vi anbefaler

Samsvarserklæring

Tilsyn med boliger

Overspenninger

Beskyttelse av elanlegget

Beskyttelse av elektrisk utstyr

Vi anbefaler

Slik sjekker du overspenningsvernet

Tips når du slår på varmen igjen

Om jordfeil

Dobbeltisolering

Slik jordes et elektrisk anlegg

Vannrør som jordelektrode

Jording i driftsbygninger

Vi anbefaler

Jordet eller ujordet

barn beskytter oppvask 600×400

Finn elektriker

Bolignormen