men det lokale eltilsyn (DLE) kom først. De fører tilsyn med boligene du eier slik at du kan bruke strøm på en tryggere måte.
DLE har mange oppgaver, og en av de viktigste er å føre tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Hensikten er å redusere risikoen for skade på liv og eiendom. Kontrollen er dekket inn av nettleien, og du betaler derfor ikke noe ekstra for denne tryggheten.
Du mottar alltid varsel i forkant av et kontrollbesøk fra DLE, eller et sakkyndig selskap som utfører kontrollen på vegne av nettselskapet ditt. Det blir gitt informasjon om hvem som kommer og de som kommer skal uoppfordret legitimere seg.
Nær halvparten av alle boligbranner skyldes feil i det elektriske anlegget eller det tilkoblede elektriske utstyret. Derfor er det lurt å få gjennomført et tilsyn. Det kan gå mange år mellom hver gang DLE melder sin ankomst. Derfor anbefaler vi at du jevnlig bestiller elkontroll fra en registrert elektroinstallatør.
Vi anbefaler også at du tar en årlig egenkontroll av ditt elektriske anlegg og utstyr. 15. oktober hvert år arrangeres Elsikkerhetsdagen der nettopp egenkontroll er en fellesaktivitet over hele landet.
Klart du går på visning før du kjøper ditt nye hjem. Men vet du hva du skal se etter når det kommer til det elektriske anlegget.
Les dokumentene nøye!
Står det ikke oppført i prospektet, spør megleren om sist utførte elkontroll av anlegget.
Sjekk om du må få montert flere stikkontakter (bruk av skjøteledninger er et hint, men se om stikkontaktene er tilstrekkelig for ditt bruk)
Se i sikringsskapet. Er det ryddig, rent og pent? Ingen løse ledninger eller «ruskete» sikringer? Er det jordfeilbryter og overspenningsvern?
Hvordan ser kabler og ledninger ut?
Ta gjerne med deg fagfolk på visning hvis du har mulighet, uten at du behøver å bekjentgjøre det.
Både jordfeilbryter, overspenningsvern og mangel på stikkontakter kan ettermonteres av elektriker. Og selvfølgelig skifte ut hele det elektriske anlegget!
Sjekk dokumentene
Sørg for at du har satt deg nøye inn i alle dokumenter som prospekt, takst og eventuelle tilstandsrapporter. Kontroller også eventuelle egenerklæringsskjemaer fra selger.
Det er kjøperen som oftest overtar ansvaret for synlige og skjulte feil.
Finn ut om tilstanden på elanlegget
Du bør sette deg godt inn i alder, tilstand og hva som er utført av arbeider på det elektriske anlegget i boligen du tenker å kjøpe. For deg som kjøper leilighet/rekkehus tilknyttet et borettslag eller sameie, er det smart å få informasjon om tilstanden til det elektriske anlegget i fellesarealer.
Er det heftelser på boligen?
Spør megler om det er innhentet informasjon fra Det lokale eltilsyn (DLE), og når det sist har blitt ført tilsyn dersom det ikke opplyses om dette. Undersøk om eventuelle påpekte feil og mangler har blitt utbedret.
Da kjøperen av en leilighet tok over sin nye bolig, var det mye som ikke stemte. Egenerklæringsskjemaet hadde blitt oppdatert i ettertid, uten at kjøperen fikk det med seg!
Vi anbefaler at det gjennomføres en faglig elkontroll ved alle eiendomsoverdragelser. Det gjør bolighandelen tryggere for både selger og kjøper. Spør derfor megler/selger om det er gjennomført kontroll, og be om dokumentasjon på dette.
Les tilstandsrapporten nøye
Bruk god tid på visning og få klarhet i alle spørsmål du måtte ha fra både megler og takstmann. Slik leser du tilstandsrapporten:
Begynn med å lese konklusjonen for å få et generelt inntrykk av boligens tilstand.
Gå deretter nøye gjennom de enkelte kontrollerte bygningsdelene.
Merk deg risikoopplysninger og tilstandsgrad for hver del. Noen bygningsdeler er mer kostbare enn andre å skifte ut, som elektrisk anlegg, baderom, røropplegg, tak og drenering. Alvorlighetsgrad TG3 innebærer at bygningsdel bør skiftes ut snarlig.
Det som skulle bli drømmeboligen, har endt opp som et mareritt. Det elektriske anlegget i huset er delvis stengt og kan bli erklært ulovlig. Alt må installeres på nytt, prislapp 400 000 kroner.
Disse tre dokumentene må alle boligkjøpere kjenne til
Tilstandsrapport: En grundig, detaljert beskrivelse av boligens status med hensyn til teknisk tilstand og vedlikehold. Den beskriver avvik fra bestemte referansenivåer, det vil si byggeforskriftene og normale forventninger om tilstand etter slitasje og elde. Rapporten kan omfatte hele bygningen eller bare deler av den.
Boligsalgsrapport: Gir grundig informasjon om tilstanden til boligen, hvor takstmannen følger en detaljert sjekkliste, og vurderer behovet for reparasjoner, fornyelse og vedlikehold når boligens verdi beregnes. I en boligsalgsrapport legges det spesiell vekt på de byggetekniske forholdene, som er særlig relevante ved eierskifte. Boligsalgsrapport fra NTF er basert på norsk standard (NS3600).
Verditakst: Rapport etter befaring og oppmåling av boligen som kan inneholde en teknisk beskrivelse og angivelse av vedlikeholdsbehov, men uten de grundige undersøkelsene som kjennetegner en boligsalgs- og tilstandsrapport. Når verdien beregnes, vurderer takstmannen også forhold som beliggenhet, utsikt, solforhold, kommunikasjon samt nærhet til butikker og barneskole. Kilde: NTF
Oppbevaring av dokumenter
Når en tilstandsrapport skal lages, er det viktig at boligeier har tatt vare på dokumentasjon av utførte arbeider. Skjulte anlegg og bygningsdeler med dokumentert fagmessig utførelse vil ikke bli påvist avvik dersom de er yngre enn fem år. For eksempel så vil et nyoppusset bad automatisk få påskrevet vesentlige avvik dersom man mangler nødvendig dokumentasjon. Ettersom det nå stilles slike krav til tilstandsrapport, kan du som er på boligjakt føle deg mer sikker på standarden i boligen du kjøper. Mange bruker boligmappa.no for oppbevaring av dokumenter tilknyttet boligen.
Et overspenningsvern beskytter det elektriske anlegget mot spenningsendringer. Vernet plasseres i sikringsskapet og skal føre overspenningene til jord i stedet for innover i installasjonen og forårsake skade. Dette skal være montert i alle nyere boliger.
Snarveier
Overspenninger
Overspenninger som kommer inn fra strømnettet kan gjøre store skader på det elektriske anlegget og det du har koblet til dette.
Disse spenningene kommer fra lynnedslag i eller i nærheten av kraftledninger (atmosfæriske overspenninger). De kan også komme ved inn- og utkobling av store belastninger i strømnettet (koplingsoverspenninger).
Skader etter overspenninger er ofte store og tydelige, men de kan også føre til mindre skader på installasjoner og utstyr som du ikke oppdager umiddelbart. Dette kan på et senere tidspunkt føre til mer alvorlig skade, varmgang og branntilløp.
Et overspenningsvern skal beskytte det elektriske anlegget og det elektriske utstyret du har tilkoblet mot overspenninger. Det skal også sjekkes jevnlig slik at du vet det fungerer!
Når “overspenningsvern” omtales, menes som regel den enheten som sitter inne i sikringsskapet ditt og beskytter anlegget mot uventede spenningsendringer. Vernet skal føre overspenningene til jord i stedet for at de fortsetter innover i installasjonen (ledningene i boligen) og forårsaker skade/svekkelser som igjen kan føre til brann.
I 2010 ble det innført et absolutt krav om at alle elektriske anlegg skulle beskyttes med overspenningsvern, men det har ikke tilbakevirkende kraft. De fleste eldre anlegg har derfor ikke beskyttelse. Det er absolutt fornuftig å ettermontere dette, og flere forsikringsselskaper tilbyr rabatt på boligforsikringen dersom du har overspenningsvern.
Sjekk overspenningsvernet jevnlig
Et overspenningsvern har patroner som vises i et lite vindu på vernet. De skal være grønnfarget når vernet er intakt. Når det er rødt, sort eller annen farge enn grønn betyr det at vernet er “brukt opp”. Det har ingen betydning om det fremdeles er to grønne “vinduer”. Når en av patronene er brukt opp, er vernet ikke intakt og beskytter ikke det elektriske anlegget.
Typer overspenningsvern
Type 1 (Grovvern): Er et overspenningsvern med stor avlederkapasitet. Brukes som oftest i anlegg hvor det monteres lynavleder. Monteres i fordeleren bak overstrømsvernet slik at koblingsledningen mellom overstrømsvernet og hovedjordskinnen er sikret av overstrømsvernet (automatsikring/smeltesikring). Grovvernet skal beskytte installasjonen mot umiddelbare eller langsiktige skadevirkninger og gir ikke alltid tilstrekkelig beskyttelse av ømfintlig elektronisk utstyr. Type 1 er også kjent som grovvern/primærvern. Beskytter mot 10/350 µs impulsstrøm.
Type 2 (Mellomvern): Er et vern med normal avlederkapasitet. Denne beskytter mot indirekte effekt av lyn og koblingsoverspenninger. Brukes som hovedvern i områder med liten hyppighet av overspenninger, eller som mellomvern etter et hovedvern. Brukes til IT- og TN-nett. Type 2 er det vernet som oftest benyttes som beskyttelse i normale installasjoner. Beskytter mot 8/20 µs impulsstrøm.
Type 3 (Finvern): Er et vern med lav avlederkapasitet. Monteres så nær som mulig det utstyret som skal beskyttes. Finvernet skal beskytte utstyr mot å bli ødelagt av overspenningspulser og brukes ofte i forbindelse med elektronisk utstyr. Finvern kalles også sekundærvern. Det skal alltid være forankoblet et mellomvern i anlegget før finvern kan benyttes. Beskytter mot 8/20 µs impulsstrøm.
Type 1+2 (Grovvern og Mellomvern): Er et kombinert lyn- og overspenningsvern som oftest brukes i anlegg der det er montert lynavleder. Denne kan monteres på hovedinntaket eller i hovedtavle. Disse klarer direkte lynnedslag med en 10/350 µs impulsstrøm og tar også unna de verste restspenningen. Velger man et Type 1+2 lyn- og overspenningsvern, trenger man kun en Type 3/ Finvern for best mulig beskyttelse. Har man underfordelinger med mer enn 10m strekk, skal disse beskyttes med et rent Type 2 overspenningsvern.
Et overspenningsvern i sikringsskapet gir ikke nødvendigvis beskyttelse utstyr tilkoblet anlegget som TV, dekoder, radio, PC, modem, fryser, kjøleskap etc. Vi anbefaler at du trekker ut støpselet av disse apparatene hvis det brygger opp til tordenvær, eller når du reiser på ferie. Det kan også være smart å sette i finvern til de apparatene, men det krever at overspenningsvernet i sikringsskapet er montert.
Sjekk overspenningsvernet
Et overspenningsvern tar støyten når det kommer plutselige spenningstopper, som fra lynnedslag, koblingsfeil fra nettselskapet, industriell støy eller store maskiner som slår inn/ut. Det “ofrer” seg hver gang det tar i mot støt. Det slites ned, og derfor må du sjekke tilstanden jevnlig. Klikk på Les mer for å se hvordan du sjekker overspenningsvernet.
Ekstra overspenningsvern ute i det elektriske anlegget kalles finvern. De kan plugges inn i stikkontakten eller monteres som en del av den faste installasjonen. De må plasseres i umiddelbar nærhet av det utstyret som skal beskyttes. Finvernet beskytter mot siste rest av overspenninger som overspenningsvernet i sikringsskapet kan slippe gjennom.
Finvern er en rimelig og enkel beskyttelse. Det finnes både som fastmontert og pluggbart. Finvern kan ikke brukes alene, kun i tillegg til mellomvern (overspenningsvernet i sikringsskapet).
Godkjente finvern (T3) i IT-nett skal ha beskyttelse i både fase/jord og fase/fase, og beskytter dermed elektronikk fra restspenning og indusert fase/fase-spenning.
Det finnes et stort utvalg av pluggbare overspenningsvern på markedet. Vær oppmerksom på at finvernprodukter kan være produsert for TN-nett og ikke oppfyller sikkerheten i norske IT-nett. For å finne ut hvordan du kan beskytte ditt anlegg og utstyr mot overspenninger, bør du søke råd hos en elektriker. Da får du ulike overspenningsvern som passer sammen og gir best mulig beskyttelse.
Alle elektriske installasjoner skal ha et jordingsanlegg for å beskytte mennesker og dyr mot farlige elektriske strømmer som kan oppstå ved feil på det elektriske anlegget eller på tilkoblet utstyr. Jording handler om at det elektriske anlegget ditt er koblet til jorden. Ved å jorde elektrisk anlegg og utstyr kan farlige situasjoner ved jordfeil unngås. Derfor er det viktig at jordingsanlegget er i orden!
Snarveier
Om jordfeil
Jordfeil kan oppstå i varmekabler, lysrørarmaturer, varmtvannsberedere, komfyrer, frysere, utvendige skjøteledning mm. En jordfeil kan oppstå i mange ulike deler av det elektriske anlegget og det tilkoblede elektriske utstyret.
Lamper og annet elektrisk utstyr som er merket dobbeltisolert, trenger ikke tilkobles jord. Bruk av dobbeltisolering betyr at spenningsførende deler er beskyttet med to lag isolasjon.
Dersom det oppstår en feil med det ene isolasjonslaget, er det ett lag til med isolasjon som opprettholder beskyttelsen. Denne metoden benyttes ofte på lamper og mindre elektrisk utstyr for å unngå at det skal kunne oppstå en jordfeil.
Dobbeltisolasjon kan altså benyttes som et sikkerhetstiltak i stedet for jording av elektrisk utstyr.
Deler av den faste elektriske installasjonen kan også dobbeltisoleres. Dette kan være et alternativ på steder hvor det av driftsmessige årsaker er viktig å opprettholde strømforsyningen og det derfor ikke er ønskelig å benytte jordfeilbrytere som sikkerhetstiltak.
Slik jordes et elektrisk anlegg
Alle rørsystemer skal jordes så de ikke blir strømførende.
Alle ledende rørsystemer og bygningskonstruksjoner skal tilkobles jordingsanlegget. Dette kan omfatte vannrør, avløpsrør, ventilasjonsrør, stålkonstruksjoner, osv. Sjekk ut jording i driftsbygninger.
Dersom det oppstår en feil (jordfeil) som medfører at metalliske deler av apparater eller rørsystemer blir strømførende, vil det kunne være farlig å berøre disse. Ved å koble disse delene sammen i et jordingsanlegg reduseres faren for å få strømstøt. Det er derfor viktig at jordelektroden, jordledninger og andre forbindelser er i god stand.
Vannrør som jordelektrode
Metalliske vannrør har gjerne blitt brukt som jordelektroder. Byttes gamle vannrør ut til plastrør, må det settes inn en annen jordelektrode.
I dag byttes stadig flere av de gamle metalliske vannrørene ut med vannrør i plast og dermed forsvinner også forbindelsen til jord. Det er viktig å ta dette med i betraktningen dersom du skal skifte vannrør inn til din bolig. Jordelektroden må ha tilfredsstillende kvalitet og være varig holdbare. Gamle, utrangerte vannledninger av jern anses ikke som varig holdbare og kan derfor ikke lenger benyttes som jordelektrode etter at de tas ut av bruk.
Gamle vannledninger av kobber kan ha tilfredsstillende kvalitet og kan i enkelte tilfeller benyttes videre som jordelektrode når de ikke lenger benyttes som vannrør. I de fleste tilfeller vil det imidlertid være mest hensiktsmessig å legge ned en ny jordlektrode i form av en kobberline i de grøftene som graves i sammenheng med utskifting av vannrør. Best resultat oppnås dersom kobberlinen legges rundt huset. Dette er gjerne aktuelt der det etableres ny drenering.
Dersom du har et gammelt hus, og går med planer om utskifting av gamle vannrør eller graving av ny drenering, bør du kontakte en elektriker for å få råd og hjelp til sikre at jordingsanlegget blir best mulig.
Jording i driftsbygninger
Husdyr tåler lavere berøringsspenninger enn mennesker. De oppholder seg i tillegg i rom hvor de fort kommer i kontakt med jord. Det stilles derfor krav til gode løsninger for jording og utjevningsforbindelser i husdyrrom.
