Utstyr av klasse 0

  • Utstyr med ett lag isolasjon mellom spenningsførende deler og berørbare metalldeler uten at berørbare deler er koblet til jord.
    • Dersom det oppstår feil med isolasjonslaget, er du avhengig av at omgivelsene i rommet ivaretar sikkerheten.
  • Slikt utstyr har et “rundt” støpsel uten jord som kun passer i stikkontakter uten jord.
  • Det er ikke lenger tillatt å omsette nye produkter i denne klassen, men mange har fortsatt slikt utstyr i bruk.

Utstyr av klasse I

  • Utstyr med ett lag isolasjon mellom spenningsførende deler og berørbare metalldeler som er koblet til jord.
    • Dersom det oppstår en feil med isolasjonslaget, er det jordingen som skal ivareta sikkerheten.
  • Slikt utstyr har et “rundt” støpsel med jord som passer i både stikkontakter med og uten jord.
  • Jordledningen (gul/grønn) skal være tilkoblet en klemme merket med et rundt symbol.

Utstyr med klasse II (dobbeltisolering)

  • Utstyr med to lag isolasjon mellom spenningsførende deler og berørbare metalldeler som er koblet til jord.
    • Dersom det oppstår en feil med det ene isolasjonslaget, er det et lag til med isolasjon som skal ivareta sikkerheten.
  • Utstyret skal aldri tilkobles jord.
  • Slikt utstyret har et “flatt” støpsel (eurostøpsel) som passer i alle typer stikkontakter.
  • Utstyr i denne klassen omtales gjerne som “dobbeltisolerte”, og skal være merket med to firkanter.

Se mer om jordete og ujordete støpsler, og eurostøpsel.

  1. Lad i rom med røykvarsler
  2. Lad når du er våken og til stede
  3. Les og følg produsentens bruksanvisning
  4. Bruk helst original lader
  5. Lad på et underlag som ikke lett kan brenne
  6. Ikke lad i senga
  7. Ikke lad i korridor eller trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann
  8. Bytt ut skadet utstyr
  9. Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt
  10. Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110

Ladevettreglene er utarbeidet av Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If.

Produsent, importør, detaljist eller annen markedsfører har ansvaret for at det elektriske produktet tilfredsstiller relevante myndighetskrav når produktet kommer på markedet. Du er ansvarlig for at det brukes og vedlikeholdes riktig. Myndighetenes rolle er å føre tilsyn med markedet og importører gjennom markedskontroll og importørtilsyn.

Gå inn på dsb.no ved å følge denne lenken. Når DSB mottar en bekymringsmelding blir den registrert. Hvis det har kommet flere lignende henvendelser om samme produkt blir det vurdert å gå videre og opprette en sak på dette produktet.

Nei, ikke hvis de brukes riktig og med litt fornuft. Det er ved utstrakt bruk av skjøteledninger at risikoen for overbelastning, varmgang og brann øker. Apparater som bruker over 1000W skal ikke kobles via skjøteledning.

Her er noen eksempler på apparater du aldri skal tilkoble med skjøteledning:

  • Panelovner
  • Flyttbare oljeovner
  • Vaske- og oppvaskmaskiner
  • Hvitevarer
  • Varmtvannsberedere etc.

Sørg heller for at det elektriske anlegget er tilpasset ditt behov, og få montert nok fastmonterte stikkontakter der du trenger dem.

Det er flere sammensatte årsaker hvis du må skifte lyspærer ofte eller at de ikke lyser like lenge som angitt levetid:

  • Støt og rystelser: f.eks. er lamper rundt inngangsdøren, lamper under kjøkkenskapet eller lamper som er montert i taket der det er bevegelser i etasjen over utsatt.
  • Spenningen er høyere enn lyspærens merkespenning; ofte 230V. Prøv eventuelt å kjøpe lyskilder merket med høyere spenning som f.eks. 240V. I noen tilfeller kan det hjelpe å montere en dimmer og senke lysstyrken noe.
  • Høye og lave temperaturer som f.eks. lave temperaturer for utendørslamper om vinteren og svært høye temperaturer i lamper med tett glass/kapsling.
  • Kvalitetsforskjeller på lyspærene, og ulik egenskaper og levetid fra lyspære til lyspære. Enkelte lyspærer er rett og slett mindre holdbare enn andre. Hvis lyspærene i enkelte lamper begynner å ryke unormalt ofte, eller at det blinker i lyset, kan dette skyldes feil på lampa eller elanlegget. Søk råd hos elektriker hvis du er i tvil!

Et overspenningsvern beskytter elanlegget, og det tilkoblede utstyret, mot overspenninger. Dette plasseres normalt i sikringsskapet og skal føre overspenningene til jord i stedet for at de fortsetter innover i installasjonen og forårsaker skade. For å sikre seg best mulig mot skade på elektrisk utstyr forårsaket av overspenninger er det fornuftig å montere ekstra overspenningsvern ute i elanlegget.

Les mer om overspenningsvern.

Mange nye TV-er har ingen skikkelig av-/på-bryter og blir dermed alltid stående med strøm på. Det er ikke like mange branner i moderne TV-er som det var i de eldre modellene, men det skjer av og til. Produsentene oppgir ofte i bruksanvisninger at du skal dra ut støpselet når du er på ferie, og det er lurt å gjøre dette selv når du er hjemme. Hvis du synes dette er tungvint, kan du få montert en bryter som skrur av og på strømmen. Spør elektrikeren om gode råd!

Foruten en økonomisk og miljømessig gevinst, reduserer et lavere strømforbruk belastningen på elanlegget. Dermed reduseres også noe av risikoen for brann. Mer informasjon om strømsparing finner du på www.enova.no.

Både eier og leietaker (bruker) har et ansvar for det elektriske anlegget jf. forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 9: Det er eier og bruker av anlegget som skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriften. Ved bruk og tilkobling av elektrisk utstyr til anlegget har du også ansvar for å vise aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for liv eller eiendom. Det bør for øvrig fremkomme av leiekontrakten hvem som har ansvar for vedlikehold av det elektriske anlegget. Dersom du som leietaker oppdager en feil på det elektriske anlegget, må du snarest melde fra om dette til eier.

Når elektrikeren er ferdig med jobben skal du få en samsvarserklæring. Det er din garanti for at planleggingen, utførelsene og endringen av det elektriske anlegget er i henhold til gjeldende sikkerhetskrav. Som eier har du krav på garanti både for nye elektriske anlegg og der det blir foretatt endringer på et eksisterende anlegg.

Sammen med samsvarserklæringen skal du få nødvendig underlagsdokumentasjon og informasjon om hva som er viktig med tanke på bruk og vedlikehold av anlegget. Du plikter å ta godt vare på denne typen dokumenter.

Formålet med kontrollene er først og fremst å sikre mennesker, dyr og eiendom mot skader og ulykker med elektrisk årsak. Vi vet at cirka halvparten av alle boligbranner skyldes enten feil bruk av elektrisk utstyr, feil på det elektriske utstyret eller feil på det elektriske anlegget. Ved å kontrollere elektriske anlegg og informere om elsikkerhet vil risikoen for brann reduseres.

Ja, DLE utfører også tilsyn med installasjonsvirksomheter som planlegger, utfører og reparerer elektriske anlegg.

Virksomhetene skal ha regelmessige tilsynsbesøk fra DLE for å sikre at de har nødvendig kompetanse og rutiner for å utføre arbeidene på en trygg måte. Et ledd i dette arbeidet er å kontrollere de jobbene disse virksomhetene utfører; både arbeider utført på nye og eksisterende anlegg. Dessverre avdekkes det en del feil på slike kontroller av nye elektriske anlegg og da kan det være en fordel at dette avdekkes innenfor reklamasjonstiden for håndverkertjenester.

Ja, med hjemmel i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 5, skal tilsynsmyndigheten til enhver tid ha uhindret adgang til anlegget. DLE har etter samme lov rett til og kan pålegge eier av, eller ansvarlig for anlegget, eller representant for denne, å være til stede under kontrollen.

Bruker, eller eier, av det elektriske anlegget må altså sørge for at noen er til stede under kontrollen. Dermed blir du informert om det som eventuelt påvises av feil i tillegg til bakgrunnen for at utbedring må foretas. Dersom bruker og/eller eier selv deltar, får du selvsagt best utbytte av råd og informasjon som tilsynspersonellet kan bidra med.

I hovedsak skal avvik som er påpekt i tilsynsrapporten utbedres av en registrert installasjonsvirksomhet med mindre noe annet er avtalt. Ta kontakt med en installasjonsvirksomhet for å sørge for at feilene blir rettet innen fristen. Installasjonsvirksomheten sender melding om at rapporten er utbedret til DLE eller det sakkyndige selskapet som har utført kontrollen. Tilsynssaken avsluttes når meldingen er mottatt.

Registrert installasjonsvirksomhet finner du i Elvirksomhetsregisteret.

Hvis det er behov for å utsette fristen, må eier/bruker kontakte sitt lokale eltilsyn eller det sakkyndige selskapet som har utført kontrollen. Behovet må begrunnes. Om fristen kan forlenges vil vurderes i det enkelte tilfellet og vil være avhengig av alvorlighetsgraden i de feilene som er funnet. Økonomiske årsaker gir ikke grunnlag for å forlenge utbedringsfristen.

Ja, underveis i saksgangen er det mulighet for å komme med innsigelser mot påpekte avvik. Informasjon om dette og hvilke frister som gjelder vil fremkomme av dokumentene du har fått fra DLE.

Dersom pålegg om å rette avvik ikke etterkommes, vil reaksjonene avhenge av alvorlighetsgraden i de feilene som er funnet. Det kan bli vurdert å reise sak om bruk av sanksjonsmidler som tvangsmulkt. Først og fremst må du tenke på din egen sikkerhet, og det er i din egen interesse at det elektriske anlegget ditt er i orden.

Nei, normalt ikke.

Kontroller utført av DLE er basert på føringer fra myndigheten (DSB), og er noe forskjellig fra de kontrollene som utføres etter normene i NEK 405-serien. Normene beskriver hvordan kontroll av elektriske anlegg skal utføres, og hvilke krav som stilles til sertifisering av personell og virksomheter som skal utføre kontrollene.

Forsikringsbransjen stiller krav om at kontrollene skal utføres etter disse normene og at det benyttes sertifisert(e) personell og virksomheter.

Dette betyr at disse kontrollene normalt ikke kan brukes i forbindelse med rabattordninger i forsikringssammenheng. For ordens skyld kan du forhøre deg med ditt forsikringsselskap.

Før ordningen med CE-merking og samsvarserklæring ble innført i 1991 ble godkjente produkter merket med N (med ring rundt). Selv om godkjenningsordningen ikke lenger er virksom, vil vi i mange tilfeller finne et Nemko-merke. Det er fordi en del produsenter frivillig velger å la et laboratorium teste prototypen av utstyret de lager. I enkelte tilfeller følger også testhusene opp produksjonen av utstyret som er testet. Dette er et krav fra Nemko for at produktet skal kunne N-merkes.

CE-merket er et tegn på at det dokumenteres at produktet oppfyller sikkerhetskravene. Det gir allikevel ingen garanti for at produktet er sikkert. Det er viktig at forbrukerne ikke oppfatter CE-merket som en garanti for at produktet er sikkert. Merket er kun produsentens egen bekreftelse overfor myndighetene på at selve produksjonen og dokumentasjonen av denne er i henhold til regelverket.

Du kan lese mer om CE-merking hos DSB.no.

Dersom du har montert overspenningsvern i anlegget, må du følge litt med på dette. Ved kraftige overspenninger, eller gjentatte overspenninger, kan de bli defekt og ikke lenger gi beskyttelser.

Alle overspenningsvern har en indikator som varsler om det er defekt. Hvordan dette vises vil variere avhengig av type og produsent, men det er gjerne et felt eller lampe som skifter farge. Etter et tordenvær bør du derfor kontrollere at overspenningsvernet ikke er defekt.​

 

Når du skal teste jordfeilbryter følger du følgende fremgangsmåte:

  1. Trykk på testknappen. Utseende og plassering av testknappen vil variere avhengig av produsenten.
  2. Jordfeilbryteren kobler da ut strømmen, og hendelen på fremsiden av jordfeilbryteren faller automatisk ned.
  3. Vipp opp igjen den hendelen som falt ned, og strømmen skal da komme tilbake.
  4. Dersom jordfeilbryteren ikke løser ut når du trykker på testknappen, er det noe feil med den. Du må da kontakte en elektriker for å få byttet jordfeilbryteren.

Løses jordfeilbryter/automat seg ut av seg selv, kan du gjøre følgende:

  1. Dersom det er en jordfeilautomat som har løst ut, eller om det er en jordfeilbryter som kun beskytter en kurs (skal fremgå av kursfortegnelsen), vet du allerede hvilken kurs feilen befinner seg på. Gå da videre til punkt 7.
  2. Dersom den jordfeilbryteren som har løst ut beskytter flere kurser, slår du av alle disse kurssikringene. Hvilke kurser dette gjelder skal fremkomme av kursfortegnelsen.
  3. Vipp opp jordfeilbryteren igjen.
  4. Vipp opp én og én kurs til jordfeilbryteren på nytt løser ut
  5. Den siste kursen du vippet opp igjen har antagelig en feil. Slå denne kursen av igjen.
  6. Vipp opp jordfeilbryteren igjen og vipp opp de gjenværende kurssikringene unntatt den med feil på.
  7. Se på hva som er tilkoblet den kursen du har feil på. Trekk ut støpselet på alle tilknyttede apparater, skjøteledninger etc. og skru av eventuelle varmekabler, varmeovner, lamper etc. som er tilkoblet denne kursen.
  8. Prøv deretter å vippe opp kurssikringen igjen. Hvis jordfeilbryteren ikke kobler ut nå, har du feil på noe av det du skrudde av eller trakk ut. Plugg inn eller skru på igjen ett og ett apparat til jordfeilbryteren kobler ut. Det apparatet du sist plugget inn har feil.
  9. Det apparatet eller de delene av installasjonen som har feil, må ikke benyttes før feilen er utbedret.
  10. Dersom overnevnte tiltak ikke hjelper og jordfeilbryteren fremdeles kobler ut, er feilen sannsynlig i den faste installasjonen. Du må i så fall tilkalle elektriker for å få rettet feilen. Vær oppmerksom på at en jordfeil ofte kommer og går, noe som kan gjøre letingen etter feil både vanskelig og tidkrevende.

Produsentene oppgir noe forskjellige intervaller for hvor ofte jordfeilbryteren skal testes, men hyppigheten av testene vil normalt fremkomme av brukerveiledningen for jordfeilbryteren som skal finnes i sikringsskapet. Generelt bør du kjøre test på jordfeilbryter minst to ganger hvert år.

Boligmappa.no er boligens servicehefte på nett. Slik et servicehefte for bilen følger bilen, følger Boligmappa boligen. Det betyr at den kun er tilgjengelig for den som eier boligen. Når du flytter, vil den nye eieren overta Boligmappa fra den boligen du flytter i fra, mens du overtar Boligmappa til den boligen du flytter til. Dermed har du og fremtidige eiere viktig dokumentasjon om boligen lett tilgjengelig.

Boligmappa.no er et resultat av et felles bransjeløft for å forbedre boligeieres tilgang på viktig boligdokumentasjon. Bak boligmappa.no står blant annet Nelfo (foreningen for EL-og IT-bedriftene i Norge) Rørentreprenørene Norge (Landsforeningen for rørleggerne), og Ambita AS som er heleid av Nærings- og fiskeridepartementet.

Håndverkere kan sende dokumentasjon direkte til Boligmappa.no. Du logger deg inn til din boligmappe med BankID.

Gå til boligmappa.no

Eier av anlegget plikter til enhver tid å bevare samsvarserklæringer og dokumentasjon helt til anlegget måtte bli fysisk fjernet. Dette er beskrevet i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 13. Det er derfor viktig at eier av anlegget påser at denne typen dokumenter blir mottatt og ivaretatt når elektrikeren er ferdig med sine arbeider.
  • På nye anlegg vil eier normalt få dokumentene overlevert direkte fra elektriker eller utbygger.
  • For mindre jobber er det vanlig at installasjonsvirksomheten sender ut dokumentene med posten, f.eks. sammen med fakturaen eller per epost, minnepenn e.l.
  • Dokumentene kan også lagres på en nettside som eier har tilgang til som f.eks. boligmappa.no.
  • Det kan også være at dokumentasjonen ligger i en plastlomme på innsiden av skapdøren på sikringsskapet.
  • Informasjon som er spesielt viktig for eier/bruker, og som er avgjørende for å ivareta sikkerheten i anlegget, skal gjøres kjent for eier/bruker på en hensiktsmessig måte.
  • Dokumentene skal uansett format være tilgjengelige ved senere endringer på anlegget, ved eiendomsoverdragelser og ved Det lokale eltilsynets kontroll av anlegget.
  • Dokumentasjonen kan også legges til grunn ved eventuelle reklamasjoner på de utførte installasjonsarbeidene.

  • Ta kontakt med Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) hvis du har spørsmål knyttet til internkontroll for elektriske anlegg og elektrisk utstyr. DLE fører tilsyn med at virksomheter etterlever kravene til internkontroll innenfor sitt område og skal kunne informere og veilede om forskriftenes krav og prinsippene for det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. DLE har imidlertid ingen konsulentrolle.
  • Det finnes mye nyttig informasjon om HMS-arbeid og internkontroll på Arbeidstilsynets nettsider.
  • Det finnes også en rekke bedrifter som holder kurs i HMS-arbeid og som selger produkter du kan ha nytte av. Mange installasjonsvirksomheter tilbyr tjenester som kan være til hjelp i arbeidet med internkontroll innen dette fagområdet.
  • Husk også at du kan få hjelp av bransje-, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
  • På vår elsikkerhetsportal kan du se hvordan du lager et internkontrollsystem for elsikkerhet i din virksomhet.

Informasjonsbrosjyrer om tema finner du her.

​Internkontrollen skal tilpasses virksomheten både omfangs- og innholdsmessig.
  • Små bedrifter med lite risikofylt aktivitet behøver ikke noe omfattende system.
  • For større virksomheter med høyere risiko blir arbeidet mer omfattende.
  • Det viktige er at du tenker gjennom alle ledd og tilpasser systemet til akkurat din virksomhet og de forholdene som er aktuelle hos dere.
  • Mange kan allerede ha innført rutiner og tiltak som langt på vei dekker kravene til en internkontroll uten at man nødvendigvis selv er klar over dette. Ofte handler internkontroll om å systematisere og dokumentere de rutiner og tiltak som allerede er etablert i virksomheten.

​​I følge Internkontrollforskriften § 5 innebærer internkontroll at virksomheten skal:

  1. Sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten.
  2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.
  3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.
  4. Fastsette mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.
  5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.
  6. Kartlegge farer og problemer og, på denne bakgrunn, vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Hvor detaljert kartleggingen skal være, avhenger av virksomhetenes art, størrelse og risikoforhold.
  7. Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i, eller i medhold til, helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
  8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem for å sikre at de følger HMS-lovgivningen. Dette kan også gjelde enkeltpersonsforetak, borettslag, sameier og andre organisasjoner.

Alle virksomheter som benytter seg av elektriske anlegg, eller elektrisk utstyr i sitt virke, skal ha et internkontrollsystem som sørger for at elsikkerheten blir ivaretatt uavhengig av virksomhetens størrelse. Det er viktig å merke seg at krav om internkontroll retter seg mot virksomheten, og ikke det elektriske anlegget. Virksomheten skal ha et internkontrollsystem som ivaretar elsikkerheten uavhengig av om virksomheten eier det elektriske anlegget selv, eller kun er leietaker. Hvordan ansvar og praktiske oppgaver skal fordeles, må i slike tilfeller avtales mellom utleier og leietaker.

Svar til FAQ