Kulda gir økt brannfare

I Norge er det kaldt og vi bor i trehus. Det er en kombinasjon som bidrar til at det brenner mer i Norge enn i andre land. Så er det mye vi kan gjøre selv for å redusere brannfaren.

Sjekk jevnlig i sikringsskapet. Lukter det svidd eller er sikringer så varme at de er ubehagelige å berøre, bør du umiddelbart redusere strømforbruket og kontakte registrert installatør.

Det er flere boligbranner når det er lange kuldeperioder. Januar og desember er de “store” brannmånedene i Norge. Lav utetemperatur betyr høy belastning på det elektriske anlegget. Det gjelder spesielt der hovedvarmekilden er elektrisk oppvarming som varmepumpe eller panelovner.

Kombinasjonen kaldt klima og gamle elektriske anlegg kan vi gjøre noe med!

  • Oppgradere og tilpasse det elektriske anlegget til bruken.
  • Vedlikeholde elanlegget og gjennomføre elkontroll hvert femte år!
  • Bruk annen oppvarmingskilde enn elektrisitet.
  • Bruk elektriske produkter «riktig».
  • Trekke ut støpsler når apparater ikke er i bruk, og sørge for godt vedlikehold av produktene.

Har du et eldre elektrisk anlegg bør du passe ekstra godt på fra starten av kuldeperioden og to-tre uker etter. Det er da at antall branntilløp skyter i været. Når anlegget belastes hardt over lengre tid kan det framprovosere branntilløp i dårlige koblinger. Om lag 75 prosent av de som dør i brann, tilhører det vi kaller risikogrupper. Dette er eldre, rusavhengige, personer med kognitiv svikt eller nedsatt funksjonsevne. Kort sagt de som har problemer med å komme seg ut av huset når det tar fyr.

Det tar bare tre til sju minutter før et hus er overtent. Da gjelder det å komme seg raskt og trygt ut av huset.

Slik øver du på å komme deg raskt og trygt ut av en brennende bolig

  • Snakk med alle som bor sammen om hvorfor dere skal øve på brann.
  • Finn ut hva dere skal gjøre hvis det skulle begynne å brenne.
    • Redde! Sørg for å varsle de andre om at det brenner og hjelp hverandre slik at alle kommer seg ut i sikkerhet. Møt opp på avtalt møtested
    • Varsle! Ring brannvesenet på 110 så fort som mulig. Oppgi nøyaktig adresse.
    • Slokke! Lukk dører og vinduer. Er ikke brannen større enn at det er mulig å slokke den, forsøk å gjøre det med brannslokkeapparatet eller husbrannslangen.
  • Bli enige om et møtested utenfor.
  • Se om alle vet/husker hvor brannslokkeutstyre står.
  • Test ulike rømningsveier.
  • Repeter regelen: Redde. Varsle. Slokke.
  • Er det enkelt for brannvesenet å finne boligen? Lag en nødplakat.

Når julen kastes ut

Godt nytt år!

2026 er i gang og mange vil kaste ut julen med det nye året. Andre venter trofast på 20. dags Knut (som kommer 13. januar). Uansett når du velger å pakke ned julen, følg disse rådene.

  • Sjekk at alle lyspærer lyser, og at det ikke er skader eller svimerker på julebelysningen før du pakker dem vekk. Da slipper du overraskelser når du tar frem julebelysningen neste gang.
  • Pakk julebelysningen bort i originalemballasjen. Da ligger den beskyttet, samtidig som informasjon og merking på emballasjen kan være grei å ha.
  • Har ledninger til julebelysningen utendørs frosset fast på bakken? Trekk ut støpselet, la resten ligge til snø og is smelter. Ikke riv og røsk i ledninger! Bruk aldri hakke eller spade for å fjerne isen. Da skades ledningen.
  • Husk å fjerne eventuelle skjøteledninger du tok frem i julen, og som ikke lenger skal brukes.
  • Har du gammel eller skadet julebelysning? Da er det smart å kjøpe ny nå slik at alt er klart til neste jul. Nå er det jo dessuten salg.

Vi ønsker alle våre lesere et godt og elsikkert nytt år!

Hva er egentlig jordfeil?

Har du sett at jordfeilbryteren har løst seg ut, eller hørt jordfeilvarsleren pipe? Eller i verste fall opplevd å få støt? Da har du "sett" jordfeil, og da må du gjøre noe med det.

Hvordan og hvor kan jordfeil oppstå?

  • Metalliske deler av lamper, utstyr og apparater som ved en feil kommer i kontakt med spenningsførende deler kan føre til jordfeil.
  • Feilmontering, slitasje eller feil/skade på materiellet kan føre til jordfeil i selve anlegget.
  • Jordfeil kan forekomme i varmekabler, lysarmaturer, varmtvannsberedere, komfyrer, frysere, utvendige skjøteledninger mm.
  • En jordfeil kan oppstå i mange ulike deler av det elektriske anlegget og det tilkoblede utstyret.

Slike feil kan også komme og gå uavhengig av hva slags utstyr som til enhver tid er i bruk, termostater som kobler seg ut og inn, fuktighet som varierer med temperatur, vær og årstider etc. Det gjør at jordfeil kan være utfordrende å lokalisere.

Hvis du har mistanke om jordfeil, ta kontakt med elektrikeren!

Hvilke konsekvenser kan jordfeil medføre og hvordan beskytter jeg meg mot det?

  • Jordfeil kan i verste fall føre til brann og/eller berøringsfare (strømstøt).
  • Berøringsfaren er størst i våtrom og utenførs fordi strømmen der kan finne en lett forbindelse gjennom en våt menneskekropp til jord.
  • For å begrense skadevirkningene av en jordfeil utstyres elektriske anlegg med jordledninger frem til utstyr og apparater i tillegg til jording av rørsystemer og bygningskonstruksjoner.
  • Best beskyttelse mot jordfeil oppnås ved bruk av jordfeilbrytere som automatisk kobler ut strømmen ved en jordfeil.

Dersom du får støt eller merker at det kiler litt ved berøring av vasker, kraner eller elektriske apparater, kan dette skyldes jordfeil. Dette er i så fall alvorlig og må snarest undersøkes nærmere av en elektriker!

Test jordfeilbryteren

For at jordfeilbryteren skal fungere over tid, må den "brukes" av og til. Derfor må du minimum et par ganger i året gjøre en test, slik at jordfeilbryteren får beveget seg litt.

  • Trykk på testknappen. Utseende og plassering av testknappen vil variere avhengig av produsenten.
  • Jordfeilbryteren kobler da ut strømmen, og hendelen på fremsiden av jordfeilbryteren faller automatisk ned.
  • Vipp opp igjen den hendelen som falt ned, og strømmen skal da komme tilbake.

Dersom jordfeilbryteren ikke løser ut når du trykker på testknappen, er det en feil med den. Du må da kontakte en elektriker for å få byttet jordfeilbryteren.