De fleste nettselskaper gir deg mulighet til å bli plusskunde. Det betyr at du kan produsere din egen strøm, og selge "overskuddet" til selskapet. Den vanligste måten å produsere egen strøm er å installere solcellepaneler på egen bolig.
Snarveier
Hvem kan bygge solcelleanlegg
Det er kun registrerte elektroinstallatører som skal være ansvarlig for den elektriske installasjonen i et solcelleanlegg. Det er din plikt å sjekket at virksomheten du bruker står oppført i Elvirksomhetsregisteret.
Kravene til den som skal utføre en elektrisk installasjon er klart definert i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK). Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at arbeidet ikke fører til skade på liv, helse eller materielle verdier.
Den som tilbyr å utføre eller utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og reparasjon av elektrisk utstyr, skal registreres som foretak i Elvirksomhetsregisteret. Det er din plikt å sjekket at virksomheten du bruker står oppført i registeret.
Det er et stort potensiale på mange nærings- og boligtak, eller fasader til å få installert solcelleanlegg. Et solcelleanlegg med tilhørende kabler og utstyr, er å anse som en del av den elektriske installasjonen i bygningen. Det betyr at en registrert elektroinstallatør må sørge for at anlegget monteres og tilkobles riktig.
I Elsikkerhet nr. 91 fastslår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at elektroinstallasjonsarbeid på et solcelleanlegg skal utføres av en registrert elektroinstallatør. Det betyr f.eks. at et solcelleselskap som ikke er registrert i Elvirkomhetsregisteret må overlate arbeidet til registrert elektroinstallatør.
Solcelleanlegg kan forsårsake brann i likhet med alle andre elektriske installasjoner. De fleste brannene som har vært, har startet som følge av feil i kabling og tilkobling. Det er viktig at de som installerer solcelleanlegg følger gjeldende normer og regler, og bruker anerkjente komponenter og riktig verktøy.
Les historien om da brannen brøt ut i solcelleanlegget til familien Sæhlie.
Solcelleanlegget var ikke en gang ett år gammelt da det brøt ut brann. Sannsynlig årsak er dårlig kobling i sikkerhetsbryteren, som var montert på det tekniske rommet i kjelleren.
Rikke Iversen Sæhlie var hjemme, ante fred og ingen fare da røykvarsleren i andre etasje begynte å pipe. Siden Sæhlie ikke hadde røykvarsler på det tekniske rommet der hvor brannen startet, tok det en stund før brannen ble oppdaget. Først gikk røyken fra kjelleren og opp til andre etasje gjennom veggen. – Vi fant ut at det hadde vært lurt med røykvarsler i det tekniske rommet, for å si det sånn, forteller Sæhlie og legger til at røykvarsleren nå er på plass.
Endring av forskriftene
Det var i juni i fjor at solcelleanlegget ble installert hjemme hos Rikke og Andreas Sæhlie i Vangsåsen i Hamar. Sikkerhetsbryteren ble plassert i det tekniske rommet deres i kjelleren.
– Uken etter installasjonen ble forskriftene endret, så om det hadde blitt satt opp uka etter ville sikkerhetsbryteren ha blitt plassert på utsiden, forteller Rikke. Det fikk hun vite etter brannen.
Det var imidlertid ikke selve plasseringen av sikkerhetsbryteren som var årsaken til brannen, men dårlig kobling i en av hurtigklemmene eller PV-plugg som gikk inn i bryteren.
Slukket brannen selv
Da røykvarsleren gikk av begynte Rikke raskt å lete etter årsaken. Etter å ha eliminert både første og andre etasje gikk hun ned i kjelleren til det tekniske rommet. Flammene stod høyt opp fra sikkerhetsbryteren.
– Heldigvis er det tilgang til vann i kjelleren. Jeg fylte opp en tom blomsterpotte som jeg kastet på flammene. Etter to blomsterpotter med vann fikk jeg slukket branen. Da skrudde jeg av hovedsikringen, forteller Rikke.
Nøye undersøkt
I etterkant av brannen har både brannvesenet, montøren av solcelleanlegget og Det lokale eltilsyn (DLE) vært på besøk hos dem. Brannvesenet roser Rikke og sier hun handlet helt riktig.
Montøren av solcelleanlegget ordnet ny sikkerhetsbryter som ble montert etter de nye forskriftene på veggen ute.
Elsikkerhetsingeniøren fra DLE/Elsikkerhet Norge foretok en grundig sjekk av hele det elektriske anlegget for å forsikre seg om at alt fungerer som det skal.
En lærerik opplevelse
Rikke og Andreas Sæhlie sover trygt og godt om natta. De føler de har lært mye av denne opplevelsen.
– Når det først skulle skje noe sånt, kunne det jo ikke gått bedre, mener Rikke. Hun er glad hun var hjemme da det skjedde. De har også fått god oppfølging i etterkant.
– Vi føler vi har lært kjempemye: Det var mye vi ikke visste om solcelleanlegget, og veldig mye vi ikke var klar over når det gjaldt vårt eget elektriske anlegget, sier hun.
Tross brannen, har huset aldri vært tryggere. Nå har det jo både fått en real elsjekk, og huseierne har mye større kunnskap om elsikkerhet.
Krav til DC-bryter
Kravene til bruk av DC-bryter og kabler er endret i NEK 400:2022. Endringen kommer som en konsekvens av at det er rapportert om brann i flere DC-brytere. Med de nye kravene vil konsekvensene av en slik brann bli minimert.
Delstandarder som har gjennomgått vesentlige endringer siden forrige utgave, finner du i kapittel 7-712, som omhandler strømforsyning med solcellepaneler (PV-systemer) . Tidligere har NEK belyst hvordan DC-brytere i solcellepaneler har tatt fyr. På grunn av dette er nå kravet om DC-bryter endret og det er lagt til ekstrakrav for beskyttelse av spredning mot brann fra utstyr.
Kravene i NEK 400-7-712 gjelder for:
solcelleinstallasjoner som ikke er koblet til et allment distribusjonsnett,
solcelleinstallasjoner som drives i parallell med et allment distribusjonsnett,
solcelleinstallasjoner som drives som et alternativ til et allment distribusjonsnett,
egnede kombinasjoner av de tre foregående punkter.
Kravene i NEK 400-7.712 omfatter ikke de spesifikke installasjonskravene for batterier eller andre energilagringsmetoder. De omfatter imidlertid krav til beskyttelse av solcellematriser som følge av bruk av batterier i solcelleinstallasjoner.
Montasje av DC-kabler
I 2018-utgaven av NEK 400 krevde punkt 712C.2.1 DC-bryter dersom DC-kabler ble trukket inn i bygget. Dette kravet kom for å beskytte eksempelvis brannmannskaper mot elektrisk sjokk. På grunn av flere innrapporterte branner i DC-brytere har det lenge vært praksis å, så langt det lar seg gjøre, unngå bruk av bryter ved å plassere vekselretter på utsiden av bygget eller direkte ved innføringspunktet av DC-kablene. I NEK 400:2022 er kravet endret noe. I tillegg til løsningene som ble godtatt i 2018-utgaven, kan man nå velge å gi kablene mekanisk beskyttelse. Dette betyr i praksis at kablene kapsles inn i spikersikre metallrør i vegg.
Alle DC-kabler mellom omformer og moduler skal også merkes.
Hensikten med kravene i NEK 400-7-712 er å ta hensyn til konstruksjonssikkerhet som skyldes de spesielle egenskapene til solcelleinstallasjoner. DC-systemer og spesielt solcellematriser innehar faremomenter i tillegg til de som finnes for konvensjonelle AC-installasjoner, inkludert evnen til å produsere og tåle elektriske lysbuer med strømmer som ikke er større enn normale driftsstrømmer.
Krav i Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK) vil også kunne sette krav til solcelleinstallasjoner).
Nye avsnitt/krav som legges til/endres:
712.410.3 Beskyttelse mot elektrisk sjokk – Generelle krav
712.410.3.101 Solcelleutstyr på DC-siden skal anses for å være spenningssatt, selv om AC-siden er koblet fra nettet, eller når solcelleomformeren er koblet fra DC-siden.
712.410.3.3 På DC-siden skal én av følgende beskyttelsesmetoder benyttes:
dobbel eller forsterket isolasjon, eller
SELV eller PELV
712.410.3.5 Beskyttelsesmetodene “hindre” og “plassering utenfor rekkevidde”, spesifisert i NEK 400-4-41, tillegg 41B skal ikke benyttes.
712.410.3.6 Beskyttelsesmetodene “ikke ledende omgivelser”, “ujordet lokal utjevningsforbindelse” og “elektrisk adskillelse til forsyning av mer enn ett forbrukerutstyr”, spesifisert i NEK 400-4-41, tillegg 41C skal ikke benyttes.
712.414.1 Beskyttelsesmetode: ekstra lav spenning SELV og PELV – Generelt
712.414.1.101 Ved bruk av SELV- og PELV på DC-siden, skal Uoc_MAX ikke overstige 120 V DC.
712.414.3.2 Dette avsnittet gjelder ikke.
712.414.3.3 Dersom SELV- eller PELV-systemets nominelle spenning er > 30 V DC, skal det anordnes med grunnleggende isolasjon ved:
isolasjon i samsvar med NEK 400-4-41, tillegg 41A.1. eller
avskjerminger eller kapslinger i samsvar med NEK 400-4-41, tillegg 41A.2.
712.421 Beskyttelse mot brann forårsaket av elektrisk utstyr
712.421.101 Beskyttelse mot virkningene av isolasjonsfeil
712.421.101.1 Beskyttelse mot virkningen av isolasjonsfeil uten galvanisk skille i solcelleomformeren eller på AC-siden
712.421.101.1.1 Spenningsførende deler på DC-siden skal ikke funksjonsjordes.
712.421.101.1.2 I tilfelle isolasjonsfeil på DC-siden, skal:
solcelleomformeren automatisk kobles ut fra AC-siden, eller
den delen av solcellematrisen som har feil, automatisk kobles ut fra solcelleomformeren. Merknader: Utkobling kan anordnes ved hjelp av solcelleomformeren (se NEK EN 62109-serien). Automatisk utkobling kan anordnes ved hjelp av et strømstyrt jordfeilvern.
712.421.101.1.3 I tilfelle isolasjonsfeil på DC-siden, skal det automatisk gis en alarm. Merknad: Dersom isolasjonsfeilen er detektert av solcelleomformeren, er en alarm initiert av solcelleomformeren i samsvar med NEK EN 62109.
712.421.101.2 Beskyttelse mot virkningen av isolasjonsfeil med galvanisk skille i solcelleomformeren eller på AC-siden.
712.421.101.2.1 Spenningsførende deler på DC-siden kan funksjonsjordes.
712.421.101.2.2 Hvor spenningsførende deler på DC-siden ikke er jordet for funksjonsformål, skal et isolasjonsovervåkningsutstyr (IMD) eller et annet utstyr som gir likeverdig overvåkning, være installert. Merknad: En vekselretter i samsvar med NEK EN 62109 kan benyttes for denne funksjonen.
712.421.101.2.3 Ved funksjonsjording skal enten:
funksjonsjordingen være utført i samsvar med 712.421.101.2.4 eller
solcellematrisen som har en leder koblet til funksjonsjordledere, være anordnet med utstyr som ved isolasjonsfeil på DC-siden, bryter strømmen i funksjonsjordlederen i samsvar med kravene i 712.534.101. Utstyret eller sammenstillingen av utstyr, skal også gi en alarm i samsvar med 712.421.101.2.5
712.421.101.2.4 Der en funksjonsjording skal utføres iht. 712.421.101.2.3 1). skal overgangsresistansen til jord for funksjonsjordingen tilfredsstille følgende krav (der In er strømverdien gitt i tabell 712B):
Merknad: Ved en isolasjonsfeil kan det av funksjonelle årsaker være nødvendig med øyeblikkelig nedkjøring av solcelleomformeren.
Hvor spenningsførende deler på DC-siden er funksjonsjordet via en resistans, skal det være installert et isolasjonsovervåkningsutstyr (IMD), eller et annet utstyr som gir likeverdig overvåkning. Merknad: En solcelleomformer i samsvar med NEK EN 62109-serien kan benyttes for denne funksjonen.
712.421.101.2.5 I tilfelle isolasjonsfeil på DC-siden skal det automatisk gis en alarm. Merknad: Dersom isolasjonsfeilen er detektert av solcelleomformeren, er en alarm initiert av solcelleomformeren i samsvar med kravene i NEK EN 62109.
Det anbefales å fjerne isolasjonsfeilen så raskt som mulig.
712.421.102 Beskyttelse mot spredning av brann fra utstyr
For å hindre spredning av brann fra solcelleomformer eller koblingsapparater for DC, skal:
deres kapslinger være av et ikke-brennbart materiale, eller
det være montert på en ikke-brennbar overflate. Den ikke-brennbare overflaten skal være utformet slik at det ikke finnes brennbart materiale i en avstand fra solcelleomformer, eller koblingsapparater for DC, som er mindre enn den største verdien av deres høyde eller bredde.
20 prosent av all energibruk er knyttet til boliger. Energiomlegging kan være både smart og veldig nyttig for miljøet. Energiportalen er en objektiv og gratis tjeneste som er tilgjengelig for deg hvis kommunen din har åpnet opp for tjenesten. På portalen kan du se effekten av ulike energitiltak og hva du kan spare.
