2025 ble et sterkt år for Elsikkerhetsportalen. Totalt hadde vi 134 340 sesjoner, 77 390 unike besøkende og hele 333 020 sidevisninger. I snitt brukte hver besøkende 4 minutter og 9 sekunder på siden, og leste nesten 2,5 sider per besøk. Det viser at våre besøkende stopper opp for å forstå.

De fleste besøkene kom naturlig nok fra Norge (124 471), med særlig høy aktivitet fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Ullensaker.
Trafikken fant veien til oss hovedsakelig via Google, med over 71 000 besøk, mens ca. 6 000 kom fra Facebook. Mange kommer altså fordi de aktivt søker svar, og ofte i møte med en konkret situasjon.

Når vi ser på hvilke sider som faktisk blir lest, trer et tydelig mønster fram: Besøkene er ofte utløst av hendelser i virkeligheten.

Sidene Bolignormen og Jordet eller ujordet får høy trafikk fordi mennesker nettopp har mottatt rapport etter tilsyn med anmerkninger eller avvik. Der står det f.eks. at kjøkkenet mangler tilstrekkelig antall stikkontakter, at noe mangler jording, eller at jordet og ujordet kontakter er blandet i samme rom. Da oppstår behovet for å forstå: Hva betyr dette egentlig? Hva er kravet? Hvor alvorlig er det? Elsikkerhetsportalen blir stedet der disse spørsmålene får form og mening.

Samsvarserklæring er blant de mest leste sidene, og her er også trafikken styrt av DLE. Publikum blir bedt om å ha denne dokumentasjonen klar når de får varsel om tilsyn. Portalen fungerer dermed etter hensikten, et verktøy i tilsynsarbeidet; et sted folk sendes for å finne korrekt og pålitelig informasjon.

Det samme gjelder Oppskrift på internkontroll, som aktivt tipset om når virksomheter får varsel om revisjon. Den lange lesetiden viser at innholdet brukes som et faktisk arbeidsverktøy, ikke bare som orientering.

Midt i dette bildet skiller Hva kan du gjøre selv? seg litt ut. Her er det ikke nødvendigvis et brev, et avvik eller et varsel som driver trafikken. Denne siden ser ut til å fange den mer selvstendige nysgjerrigheten: Hvor går egentlig grensen for hva jeg har lov til å gjøre selv? Det er den indre sikkerhetsstemmen som klikker seg inn.

Til sammen viser tallene og innholdet det samme: Elsikkerhetsportalen brukes når det gjelder. Når folk får et avvik, et varsel eller et spørsmål de ikke kan ignorere, søker de kunnskap. De vil forstå, rette opp og gjøre det riktig. Bak hver sidevisning ligger et lite valg om å gjøre hjemmet eller virksomheten litt tryggere. Det er der den egentlige verdien bor.

Det oppleves stadig oftere at publikum setter spørsmålstegn ved de faglige og juridiske vurderingene det lokale eltilsyn har gjort under tilsyn. Elsikkerhetsportalen spurte ChatGPT hvem som måtte tillegges størst troverdighet:

ChatGPT vs. tilsynsrapporter utformet på faglig og juridisk grunnlag: Når publikum kjører tilsynsrapport fra det lokale eltilsyn gjennom CHatGPT og spør "Stemmer disse vurderingene og er det reelle avvik som her rapporteres". Hvem anbefaler du skal tillegges størst troverdighet av fagfolk og CHatGPT?

Svaret fra ChatGPT

Kortversjonen er denne: Når en tilsynsrapport er utformet av Det lokale eltilsyn på faglig og juridisk grunnlag, er det rapporten som skal tillegges størst troverdighet. Ikke ChatGPT.

Det er ikke fordi språkmodeller er “dumme”, men fordi vi spiller helt ulike roller i virkeligheten.

Et tilsyn er:

• gjort av personer med formell kompetanse,
• basert på fysisk inspeksjon,
• forankret i forskrift, norm og praksis,
• juridisk bindende,
• og en del av et offentlig myndighetsløp.

ChatGPT er:

• en statistisk språkmodell,
• uten tilgang til stedet, anlegget eller konteksten,
• uten ansvar, mandat eller rettsvirkning,
• uten mulighet til å verifisere fakta i felt,
• og uten juridisk autoritet.

Når noen legger en tilsynsrapport inn i ChatGPT og spør:
«Stemmer disse vurderingene, og er dette reelle avvik?»
kan modellen bare gjøre én ting: tolke teksten språklig og sammenligne den med generelle mønstre i regelverk og fagterminologi. Den kan si om noe høres rimelig ut, om begreper brukes korrekt, eller om formuleringer virker uklare. Den kan ikke avgjøre om avviket faktisk eksisterer i anlegget.

Det blir litt som å vise et røntgenbilde til en poet og spørre om bruddet er ekte. Poeten kan beskrive bildet vakkert, men kan ikke erstatte radiologen. (artikkelen fortsetter under bildet)

Derfor bør fagfolk og publikum forstå ChatGPT som:

• et støtteverktøy for å forklare,
• et hjelpemiddel for å forstå formuleringer,
• en sparringspartner for å lese teksten kritisk,

men aldri som en instans som “overprøver” tilsynets vurdering.

• Autoritet følger ansvar.
• Tilsynet har ansvar for konsekvensene.
• ChatGPT har bare sannsynlig språk.

I møte mellom forvaltning og maskin er det fortsatt virkeligheten som har forrang. Det er en sunn påminnelse om at kunnskap ikke bare handler om ord, men om ansvar, observasjon og etterprøvbarhet i den fysiske verden.

Fra redaktøren i Elsikkerhetsportalen

Det finnes flere ulike KI-modeller og verktøy. Det er nyttige verktøy, men må behandles som det de er; digitale verktøy. Ingen av dem erstatter den fagpersonen som har vært tilstede i hjemmet ditt, eller på arbeidsplassen din og hatt en kontroll på anlegget. Når det lokale eltilsyn skriver avvik, må det alltid hjemles opp til lov/forskrift som er/var gjeldende da anlegget ble bygget/endret. Derfor kan du være trygg på at det du får av det lokale eltilsyn, er rett når det gjelder ditt anlegg.

DLE har mange oppgaver, og en av de viktigste er å føre tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Hensikten er å redusere risikoen for skade på liv og eiendom. Kontrollen er dekket inn av nettleien, og du betaler derfor ikke noe ekstra for denne tryggheten.

Du mottar alltid varsel i forkant av et kontrollbesøk fra DLE, eller et sakkyndig selskap som utfører kontrollen på vegne av nettselskapet ditt. Det blir gitt informasjon om hvem som kommer og de som kommer skal uoppfordret legitimere seg.

Les om hva som skjer før, under og etter kontrollen

Nær halvparten av alle boligbranner skyldes feil i det elektriske anlegget eller det tilkoblede elektriske utstyret. Derfor er det lurt å få gjennomført et tilsyn. Det kan gå mange år mellom hver gang DLE melder sin ankomst. Derfor anbefaler vi at du jevnlig bestiller elkontroll fra en registrert elektroinstallatør.

Les om elkontroll

Vi anbefaler også at du tar en årlig egenkontroll av ditt elektriske anlegg og utstyr. 15. oktober hvert år arrangeres Elsikkerhetsdagen der nettopp egenkontroll er en fellesaktivitet over hele landet.

Her kan du når som helst gjennomføre en egenkontroll

Det var Are Koppang, daværende direktør i Elsikkerhet Norge og Even Blakstad, tidligere markedssjef som spilte ut hendelsesforløpet fram til lansering. Det var de to som hadde ideen med å samle all informasjon på ett sted, som var etterspurt i hele bransjen.

Leserne skulle også være sikker på at det som stod på Elsikkerhetsportalen, var korrekt og oppdatert informasjon. Det krevde dedikerte ressurser til oppgaven.

Veien til Kristine Aarvold i DSB var kort og responsen god! Eidsiva Nett med Arne Hovde og Hafslund Nett med Frode Remvang var også med fra første stund, og vips var arbeidet i gang.

Det var en god start å ha de to største nettselskapene med på laget i tillegg til DSB. Mange bidro til det første innholdet, teknisk løsning ble utviklet og kommunikasjonskonsept ble virkeliggjort gjennom spreke farger og bildevalg. Det ble kjøpt teknisk løsning og kommunikasjonstjenester fra lokale virksomheter i Hamar og Ringsaker.

En iherdig jobbinnsats fra mange sørget for at lanseringsdatoen ble holdt og Elsikkerhetsportalen var på lufta 12. september 2013.

Involverte aktører var fornøyd med resultatet!

1. mars 2014 ble Mona Cicilie Stormoen ansatt som leder av seksjon informasjonstjenester i Elsikkerhet Norge AS. Hun kom fra byrået som hadde utviklet kommunikasjonskonseptet og var i tillegg den som hadde lagt alt inn og bygget opp portalen. Med andre ord, hun var allerede godt kjent med innholdet og den tekniske løsningen.

Trond Tollefsen i Elsikkerhet Norge AS bidro som faglig redaktør og sørget for at innholdet var korrekt. Det ble satset på utvikling og nye produkter fra start.

Det første Mona startet med, utover å få på plass flere kunder, var å utvide portalen med eget undervisningsopplegg. Undervisningsopplegget har blitt utvidet og blir oppdatert før oppstart av nytt skoleår. Senere (2017) ble det også utviklet VR-løsning som flere nettselskaper bruker i sin undervisning. Elsikkerhetsportalen var også til stede på Facebook og Twitter fra første dag.

I 2016 ble Pernille Bjørnstad ansatt som webredaktør med spesielt ansvar for satsingen i sosiale medier. Vi fikk bl.a. adventskalender og ble kjent med hele familien Bjørnstad i jakten på god elsikkerhet.

I dag er det Maren og Mona (bildet under) som utgjør redaksjonen i Elsikkerhetsportalen. Det var i sterk konkurranse at Maren Wadet Lund ble valgt ut som vår innholdsprodusent fra 2021. Hun bidrar kreativt til elsikkerhetsformidling i alle våre kanaler. Maren har også skissert ut «det neste store» som kommer fra portalen. Det vil dere få høre mer om i løpet av det neste året.

Fra å bruke oppsiktsvekkende farger og damer i kommunikasjonen, har det dreid over til humor som verktøy. Det har likevel alltid vært viktig for Elsikkerhetsportalen å opptre som en troverdig og seriøs formidler av elsikkerhet. Den balansegangen tør vi påstå vi har klart. Vi er på tredje versjon av Elsikkerhetsportalen nå. Den første var bygget opp som en nettavis, den andre som og den tredje som en kilde for informasjon. Nå har vi funnet den rette formen, men har hatt utfordringer med besøksstatistikk fra siste versjon. Den er fremdeles ikke helt på plass for alle portaler, dessverre.

I begynnelsen var det «morportalen» og fire døtre. Gjennom de siste ti år har det skjedd mye i nettbransjen med mange fusjoner og navneendringer. I dag er søskenflokken blitt utvidet fra fire til 25. Den pågående salgsvirksomheten ble satt til side for noen år tilbake, og flere nettselskaper kommer "av seg selv". Fokuset er fremdeles å tilby god, korrekt og oppdatert elsikkerhetsinformasjon i tillegg til andre «byråtjenester» til nettselskapene. Det gjør vi hver eneste dag fra redaksjonen på Hamar.

10 år gikk fort. Takk for at vi har fått følge tiden sammen med dere. Vi vil gjerne ha følge av dere og enda flere framover!

Elsikkerhetsingeniører i hele landet gjennomfører årlig ca. 150 000 tilsyn av de elektriske anleggene i landets boliger. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som legger føringer (rammebrev) for tilsynene som skal gjennomføres.

Under tilsynet følger elsikkerhetsingeniøren strømmen fra inntaket, gjennom sikringsskapet og kursene frem til tilkoblede apparater og utstyr:

Tilsynet utføres stikkprøvebasert og erstatter ikke elkontroll fra sertifisert elvirksomhet som bl.a. gir deg rabatt på boligforsikringen hos de fleste forsikringsselskap.

Dette sjekkes under et tilsyn fra DLE

Inntaksboksen

• riktige sikringer, og sjekk av eventuell varmgang.

Sikringsskapet

• isolasjonsfeil (jordfeil).
• korrekt merking og riktige sikringer på kurser.
• berøringsbeskyttelse (at sikringene kan betjenes uten at man utsettes for fare).
• jording (hovedjord og utjevningsforbindelser).
• eventuell varmgang, for eksempel brente bunnskruer.
• løse koblinger.

Den faste installasjonen

• punkter med krav om jording.
• at det ikke er blandet jordet og ujordet installasjon.
• at alle kabler og ledninger festet.
• at kabler og utstyr som brytere og stikkontakter ikke er skadet.
• at det ikke er varmgang i brytere, koblingsbokser, stikkontakter etc. (visuell kontroll).

Tilkoblet utstyr

• at varmeovner ikke er tildekket.
• bruk av skjøteledning.
• komfyren måles spesielt for ev. isolasjonsfeil og støpsel sjekkes for eventuell varmgang.